Sist vi spilte på Craven Cottage ble det 0-7-tap, men årets ligastart med tre tap er verre. Æren står på spill.
Målet er å etablere oss i Premier League. Være der når vi inntar vårt nye stadion. Premier League-livet har imidlertid vært ekstremt mye tøffere enn forventet.
Vi drømmer om å revansjere fjorårets ydmykelse mot Fulham, når vi gjester Vest-London på lørdag Vel vitende om at virkeligheten heter Premier League.
Vi vet vi kan og vi vet det er mulig, men forventer ikke poeng borte mot Fulham.
Til nå har vi ikke vært konkurransedyktig, selv om prestasjonen i hjemmemøtet med West Ham United gir håp om bedre tider. Skal vi nå målet, må poeng vinnes både på hjemme- og bortebane.
Med null poeng på tre kamper er det enkelt å dømme resultatene til strykkarakter. Vel vitende om Luton Town FCs unike samhold og styrke, lever drømmen om å levere i verdens desidert ypperste fotballiga.
Vi vet vi kan og vi vet det er mulig, men forventer ikke poeng borte mot Fulham.
Selv om motstanderen «på papiret» er den mest overkommelige til nå. Hvis den totale markedsverdien til spillerstallene er en målestokk. Fulham-spillerne er verdt £350 millioner, mens Town-spillernes totale verdi utgjør £100 millioner.
Selv om vi befinner oss i «fotballhimmelen», så går de negative resultatene på æren løs. Dagene mellom kamper er tyngre enn på mange år. Det er tungt å fordøye flere tap på rad. Stoltheten har fått seg en alvorlig knekk.
Selv unngår jeg jevnt over alt som skrives og sies etter en tapt kamp. Fokuserer blindt på kommende muligheter. Neste kamp. Fordi jeg så inderlig ønsker at den fantastiske fotballklubben jeg støtter skal vise fotballverdenen at den ikke er ferdig med framgangene.
Det er ingen krise hvis vi rykker ned etter debutsesongen i Premier League. Ei heller uventet. Vi investerer i klubbens framtid. En del i oppgraderingen av eksisterende stadion og en del i styrking av spillerstallen – men aller mest i det nye stadionet som skal stå klart i 2026.
Rykker vi ned så venter det mangfoldige millioner pund inn på LTFCs bankkonto de to neste sesongene. «Fallskjerm-ordningen» til Premier League er lukrativ – og nødvendig. Overgangen til betydelig lavere inntekter samtidig som kostnadene forblir store (spillerlønninger) er umulig å overleve uten den.
Det er gått nesten to uker siden vi misbrukte poengsjansen i Premier League-premieren på Kenilworth Road Stadium. Vær sikker på at hele LTFC-organisasjonen gjør alt som står i sin makt for å forberede laget til kamp kommende lørdag!
Managertrioen Robert Edwards, Paul Trollope og Richie Kyle har ikke hatt landslagspause. Ei heller de 20 spillerne uten representasjonsoppdrag. Kvintetten på tur med sine landslag er tilbake for å prestere; de også. Absolutt alle i Luton Town Football Club mobiliserer maksimalt.
Vær sikker på at hele LTFC-organisasjonen gjør alt som står i sin makt for å forberede laget til kamp kommende lørdag!
Ingen tenker nederlag. Ingen tenker nedrykk. Etter at overgangsvinduet stengte, er spillergruppen satt. Ingen flere inn og ingen ut. Relasjonene og kjemien mellom alle vil bli bedre. De nyankomne har forhåpentligvis lært klubbens unike styrker bedre å kjenne – og er i stand til å videreføre dem!
Glen Rea, hvis kontrakt utløp foran inneværende sesong, ga et inntrykksgivende avskjedsintervju. Han slet med å holde tårene tilbake etter nesten sju år i Kenilworth Road-klubben. Ta deg tid til å se hvis du ikke har gjort det ennå!
Holdningene til Glen Rea har vært forbilledlige. Vi møtte ham ved gjentatte anledninger, ikke minst under regjeringstiden til Graeme Jones; da han var ute i kulden. En tilskuer på sidelinjen. Den beste supporteren, som ikke ville bort fra klubben selv om han ikke fikk spille. Han fikk betalt for ærgjerrigheten og lojaliteten da Nathan Jones kom tilbake.
Vi er ikke i Premier League for å bli ydmyket. Vi er der for å konkurrere.
Nå er timeglasset ute. Han søker ny arbeidsgiver og stiller sterkt med sin eksepsjonelle Hatters-ånd. Den samme som vi supportere skal holde i hevd og aldri gi opp. Vi skal mobilisere, trene, organisere og kjempe. Klubbens ære står på spill. Vi er ikke i Premier League for å bli ydmyket. Vi er der for å konkurrere.
Det er lett å sitte foran tastaturet og formulere fraser. Betydelig vanskeligere å levere poenggivende resultater på Premier League-banene. Selv om jeg sitter her ikledd oransje caps og med blikk mot Scandinavian Hatters-skjerfet på stueveggen, tenker jeg at vinnerformelen ikke fordrer noen revolusjon.
Vi vant ingen av de fire første ligakampene sist sesong, men rykket likevel opp. Selv om det er færre kamper i Premier League, har vi én til gode på alle unntatt Burnley. Og med seier på Craven Cottage kan vi meget vel klatre opp og over nedrykksstreken.
Hele Town-organisasjonen lærer for hver kamp som spilles. Har nå fått litt ekstra tid til å regruppere, fundere, trene og planlegge. Uavhengig av hvorvidt det blir poeng på lørdag, så tar vi steg nærmere nivået og uttellingen som kreves. Det er jo ikke slik at motstanderne er bedre trent. Alt handler om å score selv, og forsvare eget territorium.
Det gjelder å ta den første seieren. Knekke koden. Som vi har gjort i underdog-drakten helt siden klubben ble fratatt 30 poeng i 2009.
Da er vi med igjen!
Crystal Palace tapte sine sju første kamper i 2016/17-sesongen, men slo tilbake og reddet plassen i Premier League. Klatret sågar helt opp til 11. plassen. Løpet er langtfra kjørt.
Helt til slutt gjentar jeg håpet om at Jacob Brown får spille fra start, tar av meg LTSCS-capsen og vaier med skjerfet. COYH!!!