Tirsdag kveld er det klart for flomlys og dugg i gresset, når Luton tar Turen til London for å besøke Millwall på deres hjemmebane The Den. Luton går nå inn i en hektisk periode hvor Luton vil spille to kamper i uken de neste tre ukene.
Millwall FC
Millwall Football Club ble stiftet i 1885, og ble valgt inn i The Football League i 1920. Klubben har sin tilhørighet i bydelen Southwark i Sør-Øst London.
Millwalls historie
Millwall har stort sett alltid spilt på nivå to til tre, bortsett fra i 1988 til 1990 hvor de spilte to sesonger på øverste nivå. Millwall ble da ledet av den skotske manageren John Docherty og hadde spillere i stallen som Teddy Sheringham og Tony Cascarino. Sheringham er forøvrig et produkt av Millwall, og var i klubben fra 1983 til 1991. Han spilte over 220 kamper for klubben, hvor han var med på klatringen fra nivå tre til øverste nivå. Sheringham scoret over 100 mål for Millwall i denne perioden.
Millwall rykket opp til øverste nivå etter at de vant nivå to i 1987/88 sesongen. Første sesong på øverste nivå endte med en tiende plass, som naturlig nok er klubbens beste ligaplassering. Sesongen etter endte med nedrykk, da Millwall ble desidert sist. Nedrykket endte med at flere sentrale spillere forsvant fra klubben, og Millwall har aldri klart å rykke opp igjen til øverste nivå.
Millwall har ingen «major trophy» eller andre cuptriumfer man kan vinne ved å spille finaler på Wembley. Derimot har de to opptredener på Wembley, og den første kom i 1999. Da spilte Millwall seg frem til finalen i «The Football League Trophy», som de tapte 0-1 på overtid for Wigan. Den andre gangen Millwall spilte på Wembley, var av det overraskende slaget. Som det første laget noensinne siden Premier League ble opprettet i 1992, klarte Millwall, som det første lag som ikke spilte i Premier League, å spille seg helt frem til FA-cup finalen i 2004. Det skal sies at Millwall var heldige med trekningene, da de ikke møtte et eneste lag fra Premier League, før de møtte Manchester United i finalen. Millwall, som ble ledet av Dennis Wise som en spillende manager, tapte 0-3.
Ettersom Manchester United kvalifiserte seg til Champions League for 2004/05, fikk Millwall UEFA cup plassen som normalt tilfaller vinneren av FA-cupen. Millwall ble slått ut av UEFA cupen allerede i første runde av Ungarske Ferencváros, etter å ha tapt 2-4 sammenlagt over to kamper. Wise signerte på free transfer for Southampton etter 2004/05 sesongen, da han ikke klarte å samarbeide med Millwalls nye styreleder.
I sommer avsluttet Gary Rowetts menn på en åttende plass, to poeng bak Swansea som havnet på sjette plass. Gary Rowett tok over som manager for Millwall etter at Neil Harris trakk seg som manager september 2019.
The Den
«The Lions», som er kallenavnet til Millwall, spiller sine hjemmekamper på «The Den». «The Den», med publikumskapasitet på 20 143 tilskuere, har vært hjemmebanen til Millwall siden 1993 og ligger i regionen Bermondsey i Sør-Øst London. «The Den» ble innledningsvis kalt «The New Den», ettersom det gamle anlegget også het «The Den». «The Old Den» lå i regionen New Cross, ikke langt fra hvor «The New Den» ligger. Det gamle anlegget hadde en kapasitet på 22 000 tilskuere, hvor kun 4 536 av plassene var sitteplasser. Rekorden på «The Old Den» var 48 762 tilskuere og ble satt i en femte runde kamp i FA-cupen mot Derby i februar 1937.
Millwalls supportere og rivalisering
Millwall sine supportere har et historisk negativt rykte og har vært innblandet i mange negative episoder. Spesielt var Millwalls hooligans supportere på 70 og 80 tallet, Bushwackers, spesielt fryktet.
Det har vært mange episoder mellom Millwall og deres rivaliserende klubber, og spesielt har det vært mange episoder mot Millwalls argeste rival, West Ham United. Oppgjøret mellom klubbene kalles «The Dockers derby» og har blitt spilt 99 ganger. Flere ganger har det vært stygge scener mellom klubbenes supportere, og spesielt huskes oppgjøret i 2009 på Upton Park som benevnes som «The Upton Park Riot». Lagene møttes i andre runde i Ligacupen, som West Ham vant 3-1. Resultatet kommer helt i skyggen av at en person ble knivstukket og tyve andre Millwallsupportere ble skadet på utsiden av Upton Park under opptøyene både før og etter kampen.
Til tross for at Leeds ligger 270 km unna «The Den», har det oppstått en voldsom rivalisering mellom Leeds og Millwall. På 70 og 80 tallet hadde både Millwall og Leeds et rykte på seg for å ha noen av de sterkeste og mest fryktede hooligans grupperingene blant supporterne i England. Allikevel møttes klubbene kun 12 ganger mellom 1920 og 2003, hvor syv av oppgjørene skjedde på 80 tallet. Fra 2004 har lagene møttes 26 ganger, hvor kampen på Ellen Road i oktober 2007 ble spesielt dramatisk. I forkant av kampen ble det store opptøyer mellom Leeds sine supportere, Millwall sine supportere og politiet i Leeds.
Benevnelsen «South London Derbys» er også noe som inkluderer Millwall. «South London Derbys» er en samlebetegnelse på kampene mellom lagene i Sør-London, henholdsvis mellom lagene Charlton, Millwall, Crystal Palace og Wimbledon. Kampene mellom Millwall og Charlton blir også kalt «The South East London Derby», da det kun er 6,4 km mellom «The Den» og «The Valley».
I mars 1985 møttes Luton og Millwall i sjette runde i FA cupen på Kenilworth Road. Også Luton hadde sine hooligans problemer på åtti tallet, og spesielt med en gruppering som kalte seg for «The MIG´s». Før kampen oppsto det store opptøyer i Luton, hvor puber og butikker ble angrepet og ramponert, først og fremst av Millwall supportere. Selve kampen kom i gang til rett tid, men etter et kvarters spill måtte kampen stanses da Millwall supportere begynte å utagere og invadere banen. Blant annet angrep de «The Bobbers stand», hvor de angrep tilskuere og rev opp seter. «Bobbers stand» var det gamle tribuneanlegget hvor det nå er satt opp VIP bokser. Kampen kom i gang igjen etter 25 minutter, og Luton vant til slutt 1-0 etter scoring av Brian Stein. Etter kampen ble det igjen opptøyer både inne på stadion og utenfor. Opptøyene blir omtalt for å være noen av de værste fotballopptøyene på åtti tallet i England. Selve episoden blir omtalt som «The 1985 Luton Riot», hvor blant annet 700 seter på Kenilworth Road ble revet opp og kastet rundt. Selv om det var Millwall supporterne som startet selve opptøyene, viste det seg at mange av de arresterte ikke hadde noen tilknytning til Millwall.
Episodene førte til at Luton nektet bortesupportere adgang til Kenilworth Road fra 1986/87 sesongen, og dette forbudet varte helt frem til 1990/91 sesongen. «The Football league» ønsket at Luton skulle slippe inn bortesupportere til Ligacupen i 1986, noe Luton nektet. Dette gjorde at Luton ble kastet ut av turneringen denne sesongen. For å sikre at bortesupportere og andre uønskede ikke kjøpte billetter til Lutons hjemmekamper, måtte hjemmefansen ha med seg medlemskort for å kjøpe billetter til Lutons hjemmekamper.
H2H
Luton og Millwall har møtt hverandre 82 ganger, hvor Millwall har vunnet 34 ganger, 22 ganger har Luton vunnet, mens 26 ganger har det endt uavgjort. Sist lagene møttes, var på årets første dag på The Den, hvor Millwall vant 3-1 etter at Luton tok ledelsen ved Sonny Bradley helt mot slutten av første omgang. På The Den har Millwall vunnet 22 ganger, mens Luton har vunnet ni ganger. Ti ganger har det endt uavgjort. Sist Luton slo Millwall, var i august 2005 i en Championship kamp på Kenilworth Road, hvor Luton vant 2-1. Luton sine mål ble scoret av Warren Feeney og Curtis Davies. Dette er den eneste seieren Luton har mot Millwall på tolv kamper, eller siden mai 1999 hvor Luton vant 1-0 over Millwall på The Den i en League Division 2 kamp (nivå tre). Etter seieren i 1999, har Luton besøkt The Den og Millwall fem ganger, hvor Luton kun har fått med seg et poeng på disse fem kampene.
Luton og «London komplekset»
Sist Luton vant en kamp i London på et av de to øverste liganivåene, var i første serierunde i Championship i august 2005. Luton vant 2-1 over Crystal Palace på Selhurst Park, hvor Lutons mål ble scoret av Steve Howard og Ahmet Brkovic. Etter det har Luton besøkt London åtte ganger i Championship uten å ha fått med seg et eneste poeng. Det er også slik at på de siste seks kampene som Luton har spilt i London, har Luton sluppet inn minst tre mål i hver kamp (totalt 22 mål). Det siste laget som har sluppet inn 3+ mål som bortelag i seks kamper på rad, var Chester City i 2009.
Millwalls form
Millwall ligger på plassen bak Luton på en syvende plass med sine 8 poeng. Poengene har Millwall fått ved to borteseiere og ved å spille uavgjort to ganger på The Den. Første borteseier kom mot Roterham i andre serierunde, samt at de på lørdag vant 2-1 mot Wycombe på Adams Park. Millwall åpnet årets sesong ved å spille målløst mot Stoke på The Den, mens de spilte 1-1 mot Brentford i slutten av september. Første kamp i oktober var mot Swansea på Liberty Stadium, som Millwall tapte 1-2. I Carabao cupen vant Millwall første runde mot Crawley, mens de vant mot Cheltenham i andre runde. Millwall ble slått ut i tredje runde, da Millwall tapte 0-2 mot Burnley.
Lutons form
Som nevnt, ligger Luton på sjette plass med sine ni poeng. Poengene har Luton fått ved at de vant de to første serierundene mot Barnsley og Derby, mens det i tredje runde ble tap mot Watford. Forrige helg ble det seier mot Wycombe, mens Luton tapte 0-2 for Stoke på lørdag, som også er sesongens første hjemmetap. På bortebane har det dermed blitt en seier (Barnsley) og et tap (Watford), mens det på hjemmebane har blitt to seiere (Derby og Wycombe), og et tap.
Spillernytt og skader
Grunnen til at James Collins ikke spilte mot Stoke, var at Collins ble satt i karantene grunnet frykt for at Collins var smittet av Corona. Collins har blitt testet, men per skrivende stund foreligger det ingen testsvar. Jeg har heller ikke fått noen oppdateringer på Dan Potts og James Bree, men sannsynligvis kommer tirdagens kamp for tidlig for dem begge. Eunan O´Kane og Brendan Galloway er fortsatt langtidsskadd.
Kampen streames som vanlig live via iFollow tjenesten som du finner på Luton Town sine hjemmesider, hvor også Simon vil kommentere kampen live. Spennende blir det også å se om Luton endelig får slutt på sitt bortekompleks i London.
COYH!!!