Lørdag smeller det skikkelig på Kenilworth Road, når erkerival og nabo Watford gjester Kenilworth Road. Dette er første gang at «M1-derby» blir spilt på Kenilworth Road siden 2006. Lørdagens kamp har derimot tidlig kampstart, og er satt til kl 1330 på grunn av begravelsen til prins Phillip.
Byen Watford
Watford er en by og et administrativt distrikt i Hertfordshire i regionen Øst-England. Watford ligger omkring 32 km nordvest for London sentrum og har drøye 90 000 innbyggere. Ulikt de fleste distrikter i England, ledes byen av en direkte valgt borgermester. Watford kommer fra det angelsaksiske ordet Wath, som betyr å «jage», og referere til «vadestedet der det jages», primært okser. Byen ligger innenfor Londons ringvei M25. Begrepet «nord for Watford» brukes ofte for å beskrive Storbritannia nord for London. Dette er muligens fordi Watford var det første stedet hvor man skiftet hester under reiser nordvestover fra hovedstaden. Det er dog mulig at stedet det egentlig vises til, er landsbyen Watford i Northamptonshire, omkring 80 km lenger nord, som var et viktig knutepunkt mellom transportruter som gikk øst-vest og nord-sør.
Watford FC historie
Watford FC ble stiftet i 1881, men først som Watford Rovers. I 1893 skiftet klubben navn til West Herts, før de i 1898 slo seg sammen med Watford St. Mary’s og tok navnet Watford Football Club.
Watford FC ble valgt inn i The Fotball League i 1920, etter å ha spilt i Southern League siden klubben ble stiftet. Watford spilte på tredje nivå i The Football League frem til 1958, og ble flere ganger reddet av degradering fra The Football League etter å havnet nest sist eller sist på nivå tre. Før 1958/59 sesongen ble The Football League utvidet til fire divisjoner og Watford ble plassert på nivå fire. I 1959/60 sesongen klarte endelig Watford sitt første opprykk i klubbens historie, da de rykket opp til nivå tre, hvor de ble værende til 1968/69, da Watford ble seriemestere på nivå tre. For første gang skulle Watford spille på nest øverste nivå, noe de gjorde i tre sesonger, før det ble nedrykk til nivå tre i 1972. Det ble tre sesonger på nivå tre, før Watford i 1975 rykket ned til nivå fire etter å ha havnet nest sist.
I 1976 ble Watfordsupporteren Elton John ny eier og styreformann i klubben, og før 1977/78 sesongen hentet Elton John den da 32 årige Graham Taylor som klubbens nye manager, i tillegg til at Elton John tilførte klubben en betydelig mengde frisk kapital. Taylor hadde umiddelbar suksess og førte klubben fra nivå fire til øverste nivå på bare fem år. Blant annet klarte klubben et «back to back» opprykk fra nivå fire til nivå to fra 1977/78 sesongen til 1979/80 sesongen. Etter 1981/82 sesongen ble det opprykk til øverste nivå etter at Watford ble nummer to på nivå to, åtte poeng bak erkerivalene Luton som ble seriemestere. Sesongen etter ble Graham Taylors menn nummer to på øverste nivå, bak Liverpool, som også er Watfords beste ligaplassering noensinne. Andre plassen gjorde at Watford kvalifiserte seg til Europacupspill for første og eneste gang, hvor de røk ut i tredje runde etter å ha tapt 2-7 sammenlagt mot Sparta Praha. Under Graham Taylors ledelse spilte Watford seg frem til FA-cupfinalen i 1984, men tapte 0–2 for Everton. I Taylors siste sesong, sesongen 1986/87, ble Watford til slutt nummer ni i ligaen og kom til semifinalen i FA-cupen hvor laget tapte mot Tottenham. Graham Taylor sluttet i Watford for å ta over Aston Villa.
Sesongen etter havnet Watford sist, og rykket ned til Second Division, hvor Watford også ble værende i åtte sesonger. Første sesong i Division Two, var eneste gang Watford var i nærheten av et opprykk til Division One, da de røk ut i Play-off etter å ha blitt nummer fire i serien. Watford tapte for Blackburn i semi-finalen, etter at Blackburn vant på bortemål da det ble 1-1 over to kamper. Det ble til slutt åtte sesonger på nivå to (Division Two/One).
I 1995/96 rykket Watford ned til Division Two (nivå tre). Som følge av at den gamle Division One ble omdøpt til Premier League, ble nivå to gitt navnet Division One, nivå tre gitt navnet Division Two osv.
Første sesong i Division Two endte med 13.plass for Watford, men drastiske grep var på gang. I februar 1996 kjøpte Elton John klubben for andre gang, og for andre gang ble Taylor ansatt som manager i Watford. Denne gang før sesongen 1996/97 sesongen. Watford og Taylor vant Division Two i første forsøk. Neste sesong vant klubben playoff-finalen mot Bolton 2–0, og sikret dermed sitt andre «back to back» opprykk i klubbens historie.
Klubbens første sesong i Premier League endte med nedrykk, etter at Watford havnet sist. Neste sesong begynte med 15 strake kamper uten tap og tabelltopp. Men Watford avsluttet sesongen på niendeplass og Taylor ga seg på grunn av manglende motivasjon og ble erstattet av Gianluca Vialli. Graham Taylor ble den tredje manageren som hadde ledet sine lag i over 1000 ligakamper i England. Graham Taylor døde 12.januar 2017.
Etter nedrykket i 2000, ble det seks sesonger i Division One (Football League Championship etter 2004), med økonomiske utfordringer og administrasjon. Derimot klarte Watford å rykke opp igjen til The Premier League for andre gang etter 2005/06 sesongen, da Watford vant Play-off finalen 3-0 mot Leeds United. Play-off finalen ble spilt på Millenium stadium, ettersom Wembley var under ombygging. Igjen ble det med den ene sesongen på øverste nivå, ettersom Watford igjen ble sist og rykket ned til Football League Championship.
Deretter ble det åtte sesonger i Football League Championship, før det igjen ble opprykk til The Premier League i 2015 etter at Watford ble nummer to i Football League Championship. Watford spilte fem sesonger i The Premier League, hvor de i 2019 avsluttet på en 11.plass, som også er den beste plasseringen for Watford i The Premier League. I juli i fjor avsluttet Watford på nest siste plass i The Premier League, etter å ha tapt siste kamp mot Arsenal med 2-3, et poeng bak Aston Villa som sikret ny kontrakt. Dermed spiller Watford og Luton på nivå to og i samme divisjon for første gang siden 2005/06 sesongen.
I august ble det klart at den serbiske manageren Vladimir Ivić ble Watfords nye manager, og skrev under på en et års kontrakt. Ivić tok over etter Nigel Pearson, som fikk sparken to kamper før forrige sesong var over, og mens Watford fortsatt hadde gode muligheter til å få fornyet Premier League kontrakt. Ivić fikk bare noen måneder i managerstolen, da han fikk sparken den 19. desember. Ivić forlot klubben på femte plass, etter å ha vunnet ni av tyve kamper.
Den 21. desember ble det klart at Watford hadde ansatt spanjolen Francisco Javier Munoz Liompart som deres nye manager, bedre kjent som Xisco.
Xisco er Watfords åttende manager siden Nathan Jones tok over Luton for første gang siden januar 2016.
Vicarage Road
«The Hornets», som er kallenavnet til Watford, spiller hjemmekampene sine på Vicarage Road, som har vært klubbens hjemmebane siden 1922. klubben hadde da brukt flere andre baner etter at klubben ble etablert i 1881. Vicarage Road er så absolutt et anlegg som har blitt brukt til mer enn Watford sine fotballkamper. Blant annet har rugby laget Saracens brukt anlegget mellom 1997 til 2013, før de flyttet til nord-London. Landskamper for Englands U21 lag, Greyhound racing og tre Elton John konserter er også arrangert på Vicarage Road. Høyeste tilskuerrekord på Vicarage Road er på 34 099 tilskuere, og ble satt under en fjerderunde kamp i FA-cupen mot Manchester United i februar 1969. Høyeste tilskuerrekord i en ligakamp skjedde i august samme år, hvor 27 968 tilskuere så Watford mot Queens Park Rangers. Kapasiteten på Vicarage Road er i dag på 22 200 tilskuere, mens det finnes planer for å utvide stadion til 30 000 tilskuere.
Rivaliseringen til Luton
Noe alle Luton-supportere vet, er at Watford den største rivalen til Luton. For å komme til Vicarage Road med bil, må man fra Kenilworth Road kjøre 33 km sørover på motorveien M1. Kampene mellom disse to lagene kalles «Beds-Herts derby», eller «M1 Derby». Det første kallenavnet henspiller på at Luton ligger i Bedfordshire, mens Watford ligger i Hertfordshire, som ligger sør og sørøst for Bedfordshire. «M1-Derby» henspiller på at motorveien M1 går igjennom begge byene.
Begge klubbbene ble dannet gjennom 1880 årene, og møttes første gang i en offisiell kamp i en FA-cup kamp i 1898/99 hvor lagene først spilte 2-2 i Luton. Returoppgjøret i Watford vant Luton 1-0. Deretter spilte Luton og Watford regelmessig mot hverandre i Southern League. Det vil si, Luton var den første klubben i Southern League som ble helprofesjonell og ble deretter valgt inn i The Football League i 1897. Luton trakk seg fra The Football League i 1900 grunnet dårlig økonomi, og ble dermed med i The Southern League igjen, og rivaliseringen med Watford fortsatte.
I 1920 ble begge lag valgt inn i The Football League, og begge lag spilte på nivå tre frem til 1937 hvor Luton rykket opp til nivå to og senere til øverste nivå i 1955. I 1963/64 sesongen var derbyene igjen et faktum, ettersom lagene igjen spilte på samme nivå, nemlig nivå tre.
I 1968/69 sesongen vant Watford nivå tre, mens Luton havnet på tredje plass. Rivaliseringen mellom klubbene denne sesongen var voldsom, og spesielt huskes kampen på Kenilworth Road i april med negativt fortegn, og ble beskrevet som et blodbad. Watford var allerede seriemestere og klare for nivå to, men ingen av lagene la noe imellom hverken på banen eller på tribunen. Luton vant 2-1, hvor flere spillere ble skadet og to Lutonspillere fikk rødt kort, mens en spiller fra Watford led samme skjebne. Etter kampen oppsto det bråk mellom supporterne, men i byen St.Alban, som ligger mellom Luton og Watford.
Sesongen etter ble Luton nummer to og rykket opp, og dermed var begge lag klare for nivå to samtidig, for første gang. Det ble med tre sesonger sammen på nivå to, før Watford rykket ned, mens Luton rykket opp til øverste nivå i 1974. I 1979/80 sesongen var det igjen klart for «Beds-Herts derby», ettersom Watford igjen klarte å rykke opp til nivå to, mens Luton hadde spilt tre sesonger på nivå to etter å ha rykket direkte ned fra øverste nivå i 1975.
1981/82 sesongen er nok den sesongen som var mest intens mellom klubbene, ettersom begge kjempet om opprykk til øverste nivå. Luton vant til slutt en ganske komfortabel tittel, ettersom de vant med åtte poeng på Watford. Watford ble nummer to med god margin, ettersom Watford var ni poeng foran Norwich som havnet på tredje.
Watford rykket ned etter 1987/88 sesongen, mens Luton rykket ned etter 1991/92 sesongen. I 1995/96 sesongen rykket begge lag ned fra nivå to til nivå tre, hvor Watford rykket opp til nivå to som seriemestere i 1997/98 sesongen. Kampen på Kenilworth Road denne sesongen, ble et mareritt for Luton. Eter 32 minutter ledet Watford 4-0, som også ble sluttresultatet. Etter endt kamp forsøkte Luton supportere å ta seg frem til Watford fansen og hindre dem å forlate stadion. Det oppsto flere tilløp til bråk fra Kenilworth Road, og helt ned til jernbane stasjonen i Luton. Motsatt oppgjør endte 1-1, og da var politiet godt forberedt. Luton ble værende på nivå tre, og måtte også nedom nivå fire i sesongen 2001/02.
Siden 1997/98 sesongen, har Watford spilt på et høyere nivå enn Luton, og lagene har kun spilt i samme divisjon i 2005/06 sesongen hvor begge lag spilte i The Championship.
September 2002 møttes lagene i ligacupens første runde på Vicarage Road. Luton spilte i League Division Two (nivå tre), mens Watford spilte på League Division One (nivå to). Luton vant 2-1 etter scoringer av Matthew Spring og Steve Howard, men kampen huskes først og fremst for bråket som oppsto mellom lagenes supportere. Det var bråk både før og under kampen. I forkant av kampen oppsto slåsskamper i Watford sentrum, ved jernbanestasjonen i byen, samt utenfor Vicarage Stadium.
Kampen ble også utsatt et kvarter, da Luton supportere invaderte banen og lagde bråk. I forkant av kampen skulle det vært et minutts stillhet for å markere terroren som skjedde i New York året før. Denne markeringen ble også ødelagt. Etter hendelsen ble det tatt ut tiltale mot 25 supportere fra Luton, mens det ble tatt ut tiltale mot 4 supportere fra Watford. Flere av disse supporterne ble fradømt retten til å se fotballkamper live, uansett hvor, på livstid.
H2H
Siden 1898 har lagene møttes 119 ganger til «Beds–Herts Derby», hvor Luton har vunnet 53 av møtene, mens Watford har vunnet 37 ganger. 29 ganger har det endt uavgjort.
Etter at begge lag ble med i The Football League i 1921, har lagene møttes 88 ganger. Watford har vunnet 29 ganger, Luton har vunnet 36 ganger, mens det har endt uavgjort 23 ganger.
Sist lagene møttes, var i høst på Vicarage Road. Watford vant 1-0 etter scoring av Joao Pedro det 35. minutt, som også var Lutons første tap denne sesongen.
I september 2002 var sist Luton slo Watford i en offisiell kamp. Kampen som ble spilt på Vicarage Road, og som var første runde i ligacupen, vant Luton 2-1 etter scoringer av Matthew Spring og Steve Howard. Siste ligaseier til Luton over Watford, kom i september 1994 i en League division One kamp (nivå to) hvor Luton vant 4-2. Også denne kampen ble spilt på Vicarage Road. Luton og Watford har møtt hverandre ti ganger i ligasammenheng etter siste Lutonseier, hvor seks av kampene har endt uavgjort, mens Watford har vunnet fire ganger.
Lagene har møttes 43 ganger på Kenilworth Road, hvor det har blitt hjemmeseier 24 ganger. 11 ganger har det endt uavgjort, mens Watford har vunnet åtte ganger. Siste hjemmeseier for Luton mot Watford, kom i august 1993. Også denne kampen var en League Division One kamp, som Luton vant 2-1 etter scoringer av Paul Telfer og Kerry Dixon. Watford har besøkt Kenilworth Road fem ganger siden tapet i 1993, hvor de tre neste kampene endte uavgjort, mens de to siste har endt med Watford seier. Sist i 2006 i en Championship kamp, hvor Watford vant 2-1. Carlos Edwards reduserte til 1-2 i begynnelsen av andre omgang.
Watfords form
Før lørdagens rivaloppgjør, ligger Watford på andre plass i The Championship med sine 82 poeng. Det er åtte poeng opp til Norwich som leder ligaen, mens det er syv poeng ned til Swansea som ligger på tredje plass. Det er ni poeng ned til Brentford som ligger på fjerde plass, men med en kamp mindre spilt enn lagene foran seg på tabellen.
Selv om syv poengs ledelse ned til Swansea er en god ledelse, skal det sies at Watford har et rimelig tøft kampprogram på tampen av sesongen. Foruten lørdagens rivaloppgjør mot Luton, skal de møte Norwich og Brentford borte, mens de også får besøk av Swansea. Det femte laget som Watford skal møte på «oppløpssiden» i årets liga, er Millwall som kun kan spille om å bli best mulig plassert. Millwall ligger per nå på niende plass.
Om Norwich tar et poeng på lørdag, eller om Swansea eller Brentford avgir poeng, vil Norwich være klar for Premier League. Om Luton slår Watford på lørdag, og Norwich vinner, kan ikke Norwich feire ligatittelen på lørdag, da det fortsatt vil skille 11 poeng mellom Watford og Norwich, og det fortsatt vil være tolv poeng å spille om.
Watford er så til de grader i form, da Watford kun har avgitt to poeng på de siste åtte kampene. Poengtapet kom på andre påskedag, da Watford spilte 1-1 mot Middlesbrough på Riverside Stadium. Watford vant mot Wycombe, Nottingham, Cardiff, Rotherham, Birmingham, Sheffield Wednesday, mens de sist helg slo Reading 2-0 på Vicarage Road.
Siden ansettelsen av Xisco, har Watford vunnet hele 15 kamper av 22. Kun tre av disse 22 kampene har endt med tap (inkludert 0-1 mot Manchester United i FA-cupn), mens tre av kampene har endt uavgjort.
Borteformen til Watford er også god, men ikke like god som på hjemmeformen. Watford har nå spilt tre kamper på rad uten tap, da Watford tapte bortekampen mot Bournemouth den 27. februar, 0-1, som også er klubbens siste tap. Etter det ble det borteseier mot Cardiff og Rotherham, mens det som nevnt ble 1-1 mot Middlesbrough andre påskedag. Før tapet mot Bournemouth, ble det seiere mot Blackburn og Preston, mens de spilte målløst mot Coventry og Millwall. For ni bortekamper siden, vant Watford 2-1 mot Stoke.
Luton Form
Ettersom det ble tre poeng mot Wycombe forrige lørdag, har Luton klart å ta 53 poeng denne sesongen, noe som er to poeng mer enn hva de klarte i fjor. Nathan Jones har nå uttalt at det neste målet for sesongen, er å minst ta seksti poeng før årets sesong er over. Det er også verdt å merke seg at Luton ble nummer ti i The Championship i 2005/06 sesongen med 61 poeng, som er den beste ligaplasseringen til Luton siden Luton rykket ned fra øverste nivå i 1991/92 sesongen.
Luton ligger i dag på 13. plass, 14 poeng foran Rotherham som ligger på 22. plass, men med en kamp mindre spilt enn Luton. Derby ligger på 21. plass, 10 poeng bak Luton, men med en kamp mer spilt enn Luton. Om Luton vinner over Watford, og Rotherham taper, er det fortsatt mattematisk mulig for Rotherham å ta igjen Luton. Den ene kampen som Luton har igjen, er forøvrig mot Rotherham. Det er fire poeng opp til Middlesbrough på 10. plass, mens det er fem poeng opp til Millwall på niende plass.
Sist lørdag klarte Luton for første gang denne sesongen å vinne en bortekamp etter å ha ligget under, og i tillegg score mer enn et mål på bortebane. Det gjør at Luton har vunnet fem av de siste ni kampene, mens de har tapt fire av dem. Det startet med seier mot Sheffield Wednesday og Nottingham, før det ble tap mot topplagene Norwich og Swansea. Deretter ble det seier mot Coventry og Preston, før det ble tap mot Derby og Barnsley. Forrige lørdag ble det som nevnt borteseier mot Wycombe.
På Kenilworth Road har Luton variert veldig i form, da de har vunnet tre av de siste ti kampene, tre har endt uavgjort, mens fire har endt med tap. Siste hjemmekamp var mot Barnsley som Luton tapte 1-2.
«Friendley faces»
Til tross for rivaliseringen mellom Luton og Watford, har en rekke spillere spilt for både Luton og Watford.
I perioden 1988 til 1993 spilte Keeperen Alec Chamberlain 138 kamper for Luton, mens han fra 1996 til 2007 spilte 247 kamper for Watford.
I perioden 1993 til 1995 spilte spissen Kerry Dixon 75 kamper for Luton, hvor han også scoret 19 mål. I 1996 spilte han 11 kamper for Watford. Dixon spilte også åtte kamper for England i 1985/86 hvor han også scoret fire mål.
Dagens Burnley manager, Sean Dyche, scoret et mål på sine 14 kamper for Luton i 1999, da han ble lånt ut fra Bristol City. Fra 2002 til 2005 spilte Dyche 72 kamper for Watford.
Spissen Paul Furlong spilte 79 kamper og scoret 37 mål for Watford i perioden 1992 til 1994. I 2007 til 2008 spilte Furlong 32 kamper for Luton og scoret åtte mål.
Forsvarspilleren Alan Garner, som døde ifjor sommer, spilte 88 kamper for Luton og scoret tre mål i perioden 1971 til 1975. Deretter spilte han fem år i Watford hvor han fikk 200 kamper og scoret 15 mål.
Fra 2012 til 2014 spilte Andre Gray 111 kamper for Luton, hvor han også scoret 57 mål. I 2017 ble Gray Watford spiller, hvor han hittil har spilt 129 kamper og scoret 20 mål.
Peter Nicholas spilte 102 kamper og scoret et mål for Luton fra 1985 til 1987. Nicholas spilte 40 kamper og scoret et mål for Watford fra 1991 til 1993. Nicholas fikk også 73 kamper for Wales fra 1979 til 1992, hvor han også scoret to mål.
Matthew Spring spilte to perioder i Luton, hvor den første perioden var fra 1997 til 2004. I denne perioden spilte Midtbanespilleren 250 kamper for Luton, hvor han også scoret 26 mål, blant annet mot Watford i 2002. Ifra 2005 til 2007 spilte Spring 45 kamper for Watford, hvor han også scoret åtte mål. Fra 2007 til 2009 spilte Spring 58 kamper for Luton, hvor han også scoret 10 mål.
Det siste tilskuddet på denne listen, er Dion Pereira som ble signert av Luton nå i november. Pereira ble fostret opp i Watford, og fikk to kamper i Premier League før han i 2019 dro til MLS klubben Atlanta United, før han i november ble plukket opp av Luton. Nathan Jones har uttalt at han har latt seg imponere av Pereira, men har ennå til gode å få noen minutter i The Championship.
Ellers har følgende spillere vært i begge klubbene: Wayne Andrews, Clarke Carlisle, Tony Gregory, Gerald Harrison, Matt Jackson, Billy Jennings, Michael Keen, Lee Nogan, George Thorne og Mark Tyler (Ble lånt ut til Watford i 2008, men spilte aldri).
Fra pressekonferansen
Å hindre eller stoppe Watford fra å rykke opp til Premier League, er ikke hovedmålet for Nathan Jones før lørdagens kamp. Dette til tross for at Nathan Jones ga klart utrykk for at han ønsket veldig gjerne å møte Watford til nests år også, og da med fulle tribuner på Kenilworth Road.
Skader
Dan Potts er fortsatt usikker mot Watford, etter at han ble skadet mot Swansea. Tom Ince er også ferdigspilt for Luton, etter at han skadet ankelen i kampen mot Derby. Ince er som kjent lånt ut fra Stoke, og vil derfor returnere til sin moderklubb. Det ble med syv kamper for Ince i Luton drakten, hvor tre an dem fra start. Fra før er Tom Lockyer også ute resten av sesongen.
Toppscorer
Lutons toppscorer er fortsatt James Collins med sine 11 mål uansett turnering, mens Elijah Adebayo og George Moncur har scoret fire mål hver.
For Watford er det Ismaila Sarr som har scoret flest mål, med sine tolv scoringer. Joao pedro har scoret ni mål, mens Troy Deeney har scoret 7 mål.
I transfervinduet i januar, signerte Xisco flere spennende navn. De fleste husker sikkert at den danske angrepssilleren, Phillip Zinkernagel, ble hentet fra Bodø/Glimt, og har hittil scoret to mål for Watford. Dan Gosling ble hentet fra Bournemouth, og har hittil scoret et mål for Watford. Achraf Lazaar ble Hentet fra Newcastle, samtidig som sønnen til den tidligere Totenham manageren Mauricio Pochettino, Maurizio Pochettino, ble hentet fra Tottenham. Ingen av dem har hittil scoret mål for sin nye klubb.
Merk at lørdagens derby har avspark kl 1330 norsk tid, da prins Phillip gravleges kl 16. Kampen, som allerhelst skulle ha blitt spilt med et stappfullt Kenilworth Road, kan streames live via iFollow tjenesten som du finner på Lutons offisielle hjemmesider. Simon Pitts vil som vanlig kommentere kampen.
COYH!!
Loading ...