Luton Towns Kenilworth Road Stadium er i forfall, men fortjener en Premier League-sjanse, skriver The Guardians Sean Ingle.
Det trange stadionet – i likhet med byen Luton – latterliggjøres, men lørdagens playoffinale byr på en mulighet av de sjeldne.
Det er innledningsfrasen i kommentarartikkelen, som vi har oversatt i sin helhet.
En bemerkelsesverdig forvantling fant sted rett før klokken 20:00 sist tirsdag. På Kenilworth Road. Det trange stadionet i forfall med en tilskuerkapasitet såvidt over 10 000 ble til et rasende, brølende og brennhett monster.
Støyen vedvarte gjennom 90 minutter. Ved utløp av tiden hadde Luton-spillerne feid Sunderland av banen og stilt inn siktet mot playoffinalen på Wembley.
Vitsene og latterliggjøringen og håningen av klubbens gamle hjemmebane nådde nok en gang overflaten i sosiale medier.
Fortjener Kenilworth Road Premier Leagues nåde?
Dersom Luton Town klarer å beseire Coventry City på Wembley lørdag, er svaret et slagkraftig og utvilsomt ja!
I motsetning til Fulhams Craven Cottage, også i sammenhengende bruk siden 1905, vil aldri Luton Towns stadion oppnå tilsvarende elskverdighet fra nostalgiske historikere.
Kenilworth Roads hovedtribune i tre er så trang at du må dukke for å besøke toalettet. Bortesupporternes inngang til Oak Road End gir innsyn til beboernes bakgårder. Likevel; jeg velger det framfor ethvert sjeleløst utenbys stadion hver dag gjennom uken.
Nå står Luton Town overfor klubbens største mulighet siden Premier League-aftenen i 1992. Dette er imidlertid ikke bare en fortelling om Luton Town, men også om byen Luton. Som gjennom årtier har vært gjenstand for nedverdigelse, latter, hån og spiren til en enkel spøk.
Byen har vært en gjenganger i bøker, trykte medier og nettaviser. Høyt oppe på publiserte lister over de verste stedene i landet.
Som født og oppvokst i Luton vet jeg at byen har mange grove kanter. Men: Grav litt dypere og forstå at selv med byens utfordringer og kroniske mangel på investeringer, så vil du finne håpet om at kommende lørdag virkelig kan transformere byen såvel som fotballklubben.
Det koker ned til Fotballøkonomi Versjon 1.0. Opprykk til Premier League er den mest verdifulle premien i verden – idrettens motstarighet til jackpotten i Euromillions – med anslagsvis £170 millioner i TV-rettighetsinntekter og fallskjermutbetalinger selv om Luton Town skulle rykke ned etter én sesong.
Fornyet optimisme
Brorparten av den astronomiske pengepotten vil bli investert i et nytt stadion til £100 millioner – midt i smørøyet av byens sentrum. Det snakkes om en økonomisk boost, regenering og fornyet optimisme.
Det er også annet å melde her. Vi hører mange brautende uttalelser om hvor mye engelske fotballklubber betyr for lokalmiljøene. Spesielt i nedgangstider. Som oftest er det bare gjetninger, men i Lutons tilfelle vet vi faktisk.
Fordi i 2009, da klubben snublet ut av English Football League (EFL), dokumenterte akademikere ut at 47 prosent av byens residenter svarte at deres livskvalitet ville bli redusert dersom byens profesjonelle fotballklubb ville gå konkurs. Opphøre.
Det er et bemerkelsesverdig høyt tall, tatt i betraktning at mange mennesker ikke bryr seg veldig mye om sport/idrett. Endatil: Akademikerne fant ut at 53,5 prosent av respondentene i kartleggingen svarte at de var villig til å betale mer i lokalskatt for å bidra til at fotballklubben unngikk konkurs.
«Dette underbygger det faktum at lokalsamfunnet føler eierskap i klubben,» fortalte David Forrest – en av rapportens forfattere – til meg. «Klubben tilhører ikke bare eierne og supporterne. Den tilhører også byen».
40 minuspoeng og 4 nedrykk
Det som gjør fortellingen om Luton Town enda mer bemerkelsesverdig, er at klubben måtte operere med regnskaper tilsvarende luktesalt da den var i fritt fall nedover i divisjonene. Gjennom den verste perioden kjempende mot økonomisk frifall ble klubben satt under offentlig administrasjon tre ganger, idømt 40 minuspoeng og rykket ned fire divisjoner.
Og likevel overlevd.
Det hjelper, selvsagt, at klubben ikke lenger er et redaksp for fantasidrømmere eller forvridde utviklere. Mange fans gyser fortsatt over nevnelsen av tidligere styreformann John Gurney, som snakket om å bygge et 50 000-seters stadion med teflontak holdt oppe av lufttrykk. Med Formel 1-bane under og rundt og ambisjoner om å huse NFL-kamper.
Presentert samtidig som klubben stormet inn i offentlig administrasjon.
Gurney lanserte – og gjennomførte – managervalg etter Idol-prinsippet, der alle via SMS kunne stemme på sin foretrukne kandidat for 50 pence.
John Gurneys katastrofale regjeringstid varte i 55 dager…
Forggjengeren hans, David Kohler, drømte om «Kohlerdome». Et stadion med 20 000 tilskuerplasser. Ved motorveien M1. Selve gressmatten skulle ligge oppå en luftputeinnretning som kunne skyve banen inn og ut av selve stadionet på kampdager.
Så var det Luton Towns styreformann i glansdagene, politikeren David Evans, med ambisjon om å utrydde hooliganisme. Han bannlyste faktisk alle bortefans fra Kenilworth Road Stadium.
Vel. Alle klubber har en historie med ulykke og ve. Men: Luton Towns er så ekstremt farseaktig at den kunne ha vært ført i pennen av den amerikanske komikeren Groucho Marx.
Det var Evans som forbød bortesupportere etter at Millwall-fansen raserte stadionet i 1985. Gjennom flere årtier var det en kilde til mengder av antipati mot Luton Town, men i en overraskende sympatisk Guardian-kommentarartikkel støttet David Lacey klubben.
Han poengterte at klubben «forsøkte å skape en ny tidsalder, der det skulle være trygt å se fotball», samtidig som supportere kunne «ikle seg sine farger uten frykt for å bli hetset eller fysisk angrepet, og at bortesupportere skulle slippe å bli geleidet inn og ut av stadionet som krigsfanger».
Tidene har forandret seg. Holdningene overfor Luton også, men selv 35 år senere er én ting resolutt uforandret. Som fotfatteren Simon Inglis ordla seg i 1987-utgaven av The Football Grounds of Great Britain:
«Før du har opplevd en kamp på Kenilworth Road vil du ikke kunne verdsette hvordan trangt er ‘trangt’». Mye sannhet i det.
Som forhåpentligvis Erling Haaland, Harry Kane og alle de andre Premier League-stjerne snart vil få erfare.
Loading ...