Onsdag kl. 20:45 skandinavisk tid møter Luton Town ligaleder Leeds United på Elland Road.
The Hatters klarte clean sheet og scoret kampens eneste mål da Hull City på lørdag besøkte Kenilworth Road. Onsdag kveld står en historisk vanskelig bortekamp på programmet.
Byen Leeds:
Leeds ligger i regionen Yorkshire & Humber, og har et innbyggertall på snaue 790 000 innbyggere. Leeds var tidligere et betydelig senter for produksjon og handel av ull, mens byen
i dag er et viktig finanssenter i England.
Leeds United:
Den første fotballklubben i Leeds, het Leeds City Football Club og ble etablert i 1904. Leeds City ble valgt inn The Football League i 1905, og spilte sine kamper på Elland Road. Klubben ble oppløst i 1919 på grunn av økonomiske uregelmessigheter, og ga plass til at Leeds United AFC ble etablert 17. oktober 1919. Leeds United tok over Elland Road som sin hjemmebane, og ble valgt inn i The Football League i 1920.
Leeds Historie:
Til å begynne med klarte ikke Leeds å etablere seg som en toppklubb i det engelske seriesystemet. Leeds vekslet mellom å spille mellom nivå to og en, uten å vinne noe «major Trophy». I 1958 ble den tidligere engelske landslagsspilleren Don Revie hentet til Leeds, og Revie skulle bli en veldig viktig skikkelse i Leeds historie, muligens klubbens viktigste person gjennom tidene. I mars 1961 ble han ansatt som spillende manager, og hans 13 år lange «regjeringstid» skulle bli Leeds’ storhetstid med ligamesterskap, cupmesterskap og europacupeventyr.
På grunn av økonomiske problemer i klubben hadde Revie en tung debutsesong som manager i 1961/62-sesong, og bare en seier i siste kamp reddet laget fra nedrykk til nivå tre. To år senere, i 1964, var Leeds igjen klar for Englands øverste divisjon, etter å ha vunnet nivå to.
Allerede i sin første sesong på øverste nivå, 1964/65 sesongen, ble Leeds nummer to i ligaen. Klubben ble aldri dårligere enn nummer fire i perioden 1965 og 1974, og ble ligamester i 1968/69 og 1973/74. Gjennom 1973/74 sesongen var også Leeds ubeseiret de første 29 seriekampene. FA-cupen ble hentet hjem i 1972 og Ligacupen i 1968. I Europa vant de Messebycupen (forløperen til UEFA-cupen) i 1968 og 1971. I «Revie-perioden» kom Leeds på andreplass i ligaen fem ganger og tapte tre FA-cup-finaler. Leeds klarte også å spille seg frem til en finale i Cupvinnercupen og en tredje Messebycup-finale foruten de to som Leeds vant. Revie forlot Leeds i juli 1974 for å ta over det engelske landslaget.
Den neste manageren i Leeds var kontroversielle Brian Clough. Han hadde hatt stor suksess med Derby County, men fikk sparken i Leeds United etter 44 turbulente dager. Clough, som åpent hadde kritisert spillerne i Leeds og den tidligere manageren Revie, røk uklar med spillergruppen og klubbens øvrige ansatte omtrent med en gang.
Den tidligere engelske landslagskapteinen Jimmy Armfield overtok, og ledet Revies aldrende stjernelag helt til finalen i Europacupen for serievinnere (forløper for Mesterligaen) i 1975. Leeds tapte finalen 0-2, som ble spilt mot Bayern Munchen den 28. mai 1975 på Parc des Princes i Paris.
I sesongen 1981/82 rykket Leeds ned fra øverste nivå, og resten av 80-tallet ble klubben værende på nivå to. Det lysnet på slutten av 80-tallet, og økonomien i Yorkshire-regionen bedret seg. Howard Wilkinson, som ble ansatt som manager i oktober 1988, greide å få laget tilbake til toppdivisjonen i 1990. Her gikk det bedre enn de aller fleste hadde trodd, og i 1992 ble Leeds igjen engelsk ligamester. Dette er klubbens foreløpig siste seriemesterskap. En kreativ nøkkelspiller i laget, og kultfigur blant tilhengerne, var Eric Cantona. Cantona ble imidlertid solgt til rivalen Manchester United i november 1992, der han ble sentral i storlaget som Alex Ferguson bygde opp
På slutten av 90-tallet ble David O´Leary ansatt som manager av styreformann Peter Ridsdale. Styreformann Peter Ridsdale hadde som mål at Leeds skulle bli Englands beste lag, og i tillegg erobre Europa gjennom spill i Mesterligaen. For å klare dette, investerte klubben i dyre spillere som Rio Ferdinand, Robbie Keane, Olivier Dacourt og Mark Viduka. Også Eirik Bakke ble hentet fra Sogndal for 45 millioner norske kroner i 1999.
Sesongen 1999/00 ble Leeds nummer tre i Premier League, og kvalifiserte seg dermed for Mesterligaen. Der ble Leeds den store overraskelsen i 2000/01-sesongen, og spilte seg helt frem til semifinalen med Erik Bakke på banen. Spanske Valencia, med John Carew i startoppstillingen, ble for sterke, og Leeds tapte 0-3 sammenlagt. Men O’Learys unge lag hadde skaffet seg stor respekt både i England og i resten av fotball-Europa, og fremtiden så lys ut.
Men, styreformann Ridsdale hadde i sin iver etter å gjøre Leeds til et virkelig storlag, tatt seg vann over hodet og brukt langt mer penger enn det som var forsvarlig. Ridsdale tok sjansen på at inntekter knyttet til videre deltakelse i Mesterligaen, ville dekke utgiftene til de store lånene klubben hadde tatt opp for å kjøpe nye spillere. I 2001 ble Leeds «bare» nummer fire i ligaen, og klarte dermed ikke å kvalifisere seg for neste sesongs Mesterliga. Den påfølgende økonomiske krisen førte til at klubben måtte selge sine beste og mest profilerte spillere. Først ut var Rio Ferdinand, som forsvant til erkerivalen Manchester United.
I 2003/04 rykket Leeds ned til Championship, og talentfulle spillere som Paul Robinson, Aaron Lennon, James Milner og Alan Smith måtte selges. Bare evig lojale Gary Kelly og Eirik Bakke var igjen fra laget som spilte semifinale i Mesterligaen tre år tidligere.
De økonomiske vanskelighetene ga dårlige arbeidsforhold for managerne i Leeds. David O’Leary ble etterfulgt av Terry Venables, før Peter Reid overtok, som igjen ble erstattet av den gamle spillerkjempen Eddie Gray. I 2004 overtok Kevin Blackwell som manager, og Blackwell klarte å stabilisere laget og tok Leeds til kvalifiseringsrunden til Premier League i 2006. Etter en elendig seriestart, fikk Blackwell sparken i september 2006. Blackwell ble ansatt som Lutons manager i 2007, etter at Mike Newell fikk sparken i Luton.
Starten på 2006/07-sesongen var som sagt svært dårlig. Dennis Wise ble Blackwells etterfølger, men klarte ikke å snu «skuta», samtidig som de økonomiske problemene ikke bedret seg. I nest siste serieomgang av 2006/07 sesongen forsvant i realiteten alt håp om redning fra nedrykk. To dager før den siste kampen, 4. mai, valgte klubben å sette seg under administrasjon. Den umiddelbare følgen var at klubben ble fratatt ti poeng. Dermed endte Leeds United helt sist på tabellen, og rykket ned til League One for første gang i klubbens historie.
Først i 2010, etter tre år i League One, klarte Leeds å rykke opp til The Championship igjen. Denne gang ledet av Simon Grayson. Leeds satset stort på å rykke opp igjen til Premier League, men det skulle ta ti år og 14 managere før Leeds United var tilbake i det gode selskap. Bare i perioden fra 2012/13 til 2017/18 hadde klubben ti forskjellige hovedtrenere.
Mannen som skulle lede Leeds tilbake i det gode selskap skulle være Argentineren Marcelo Bielsa, som ble ansatt før 2018/19 sesongen. I sin første sesong ledet Bielsa Leeds til en tredje plass, seks poeng bak direkte opprykksplass. Dette var forøvrig første gang at Leeds var i nærheten av å rykke opp til Premier League siden de rykket opp fra League One i 2010. I Play-off ble de slått ut av Derby County, etter at Derby vant semi-finalen 4-3 sammenlagt.
I 2019/20 sesongen ble det endelig opprykk til Premier League, etter at Leeds United ble ligamestere, og det med ti poeng på nummer to, West Brom, mens Brentford ble nummer tre, tolv poeng bak den suverene ligamesteren.
I sin første sesong i Premier League presterte Leeds ganske så bra, da de havnet på niende plass, seks poeng bak Europacup spill. I 2021/22 sesongen ble en tung sesong, og i februar 2022 var det slutt for Bielsa. Bielsa ble erstattet med amerikaneren Jesse Marsch, som ledet Leeds til en 17. plass, tre poeng over Burnley som havnet på 18. plass og rykket ned til Championship.
Marsch fikk sparken i februar 2023, og ble erstattet av spanjolen Javi Garcia. Garcia kunne ikke unngå at Leeds United havnet nest sist og rykket ned til Championship. Leeds var fem poeng unna Everton som havnet på 17. plass. Garcia fikk ikke lov til å fortsette og ble erstattet av dagens manager, tyskeren Daniel Farke.
Farke ledet Leeds til en tredje plass i 2023/24 sesongen, men tapte Play-off finalen 0-1 for Southampton.
Rivaler og hooligans:
Leeds har flere rivaliserende klubber, og flere av disse klubbene er spredd over hele «balløya», ja til og med i Europa. Dessverre har også disse rivaliseringene flere «mørke sider» ved seg, da Leeds sine supportere har hatt et historisk dårlig rykte. Det hele startet etter finalen i Europacupen for serievinnere i 1975, hvor Leeds tapte 0-2 i finalen mot Bayern München. Leeds-tilhengerne mente dommeren snøt Leeds for seieren, og gikk amok på tribunen og utenfor stadion etter kampen. Dette var forsmaken på en dyster tid for Leeds utenfor banen. En gjeng fotballpøbler som kalte seg «The Service Crew», ble beryktet for fremmedfiendtlighet og sadisme, og spredte frykt over hele England med sin voldelige opptreden, spesielt på bortebane.
Et av de av de mest intense rivaloppgjørene I England, er oppgjøret mellom Leeds og Manchester United. Spesielt var dette intenst på midten av 70- tallet, og spesielt mellom Leeds supporterne og deres «The Servie crew» og Manchester Uniteds «Red army». Leeds og Millwall er begge to av Englands mest fryktede klubber hva gjelder supporterkultur, og det bør derfor ikke være overraskende at disse to klubbene også har et nokså intenst rivaliserende forhold seg imellom. Dog skal det sies at mellom 1919 og 2003, møttes lagene kun tolv ganger. Derimot har lagene møttes jevnlig etter 2003, noe som også har gjort at rivaliseringen har blitt intensivert. Det har vært flere voldelige episoder mellom lagenes supportere etter 2003, som også har gjort at man tilstreber at kampene mellom Leeds og Millwall har tidlig avspark. I tillegg settes det inn betydelige politistyrker på disse kampene.
I april 2000 ble to Leeds supportere drept av Galatasaray supportere. Drapet skjedde i forkant av første kamp i semi-finalen i UEFA cupen mellom Leeds og Galatasaray, som ble spilt i Istanbul i Tyrkia. Etter hendelsen i 2000, har Leeds supporterne hatt et anstrengt forhold til Galatasaray. I 2008 ble det klart at den tidligere Leeds spilleren Harry Kewell hadde signert for Galatasaray. Dette «falt tungt for brystet» for mange Leeds supportere, og mange av hans tidligere lagkamerater reagerte sterkt på Kewells kontroversielle valg. Spesielt ettersom Kewell også var en del av Leeds sitt semi-finale lag i 2000.
Leeds sine supportere anser også lagene Sheffield United, Sheffield Wednesday, Bradford City og Huddersfield Town som intense rivaler. Disse klubbene bærer preg av lokal rivalisering. Kampene mellom Leeds, Bradford og Huddersfield kalles forøvrig for West Yorkshire Derby.
Elland Road
Leeds United kalles av de fleste for bare «Leeds» eller «United», men går også under kallenavnene «The Whites» eller «The Peacocks». Hjemmekampene spilles som nevnt på Elland Road, som i dag har en tilskuerkapasitet på 39 460 tilskuere. Rekorden er 57 892 tilskuere og ble satt i en kamp mellom Leeds og Sunderland i mars 1967. Elland Road var i bruk allerede i 1904 og ble brukt av Leeds City. Leeds United FC ble som nevnt stiftet i 1919 og kjøpte stadionet samme år. Elland Road har blitt utvidet flere ganger, og ble solgt i 2004 på grunn av Leeds’ dårlige økonomi. Leeds undertegnet en leiekontrakt på 25 år som også ga klubben rett til å kjøpe tilbake Elland Road når økonomien tilsa dette. Sommeren 2017 ble Elland Road kjøpt tilbake av Leeds United.
H2H:
Leeds og Luton Town har møtt hverandre 49 ganger. Leeds har vunnet 19 ganger, Town har vunnet 14 ganger, mens det har endt uavgjort 16 ganger.
Sist lagene møttes var på Elland Road den 30 juni i 2020. Kampen endte 1-1 etter at Harry Cornick ga The Hatters ledelsen 1-0 i det 50. minutt. Motsatt oppgjør ble spilt på Kenilworth Road i november 2019, hvor Leeds vant 2-1 på dramatisk vis. Leeds tok ledelsen i det 52.minutt, mens Izzy Brown utlignet til 1-1 to minutter senere. Matty Pearson scoret et sent selvmål i det 89. minutt, slik at Leeds fikk med seg tre poeng.
På de siste tolv møtene (fra 1991 til 2020), har Leeds vunnet åtte ganger, mens det har endt uavgjort tre ganger. Mange av oss vil huske den fantastiske seieren i 2006, hvor Mike Newells menn vant hele 5-1 på Kenilworth Road i The Championship. Carlos Edwards scoret to mål, mens Markus Heikkinen, David Bell og Rowan Vine scoret hvert sitt mål.
Sist The Hatters var det beste laget på Elland Road, var i en ligacupkamp i november 1988, hvor Luton Town vant 2-0. For andre sesong på rad, spilte The Hatters seg frem til finalen, som Luton Town tapte 1-3 mot Nottingham Forest. The Hatters har besøkt Elland Road tolv ganger siden sin siste ligaseier i Leeds. Siste seier for Luton Town kom den 8.mars i 1961 (!) hvor The Hatters vant 2-1.
Av 25 besøk på Elland Road, har The Hatters vunnet fem ganger når de har besøkt Leeds United. Ved seks anledninger har det endt helt likt, mens det 14 ganger har endt med hjemmeseier.
Leeds har besøkt The Kenny ved 24 anledninger og tatt med seg tre poeng ved fem anledninger. Ni ganger har det endt med hjemmeseier, og sist den omtalte 5-1 seieren i 2006. 14 ganger har det endt likt når Leeds United har besøkt The Kenny.
Leeds sin form:
På søndag lå Leeds under 1-2 for Swansea etter pause på Swansea.com Stadium, men maktet å snu kampen i andre omgang og vinne 4-3 på dramatisk vis. Lenge så det ut stil at kampen skulle ende med 3-2 seier, men Swansea utlignet til 3-3 i det 90. minutt. Derimot scoret Leeds det avgjørende målet et minutt senere. Med seieren befestet dermed Leeds United ligaledelsen i The Championship.
For ti ligakamper siden, nærmere bestemt den 28. september, ble Coventry slått 3-0 på Elland Road. Tirsdagen etter dro Leeds på besøk til Norwich, hvor lagene delte poengene etter at kampen endte 1-1. Fire dager senere ble det nok en gang poengdeling, ettersom kampen mot Sunderland på Stadium of Light endte 2-2.
I første kamp etter landslagspausen i oktober, nærmere bestemt fredag 18. oktober, fikk Leeds besøk av Sheffield United, en kamp som Leeds vant 2-0. Fire dager senere kom Watford på besøk, og Watford ble sendt hjem med null poeng ettersom hjemmelaget vant 2-1. Den 26. oktober dro Leeds til Ashton Gate og Bristol City, hvor ingen av lagene maktet å få ballen i mål.
Den 2. november kom Plymouth Argyle på besøk og Plymouth ble sendt hjem med 0-3 tap. Onsdagen etter dro Leeds til London og The Den, hvor Leeds gikk på sesongens andre ligatap, da hjemmelaget og erkerival Millwall vant 1-0. I siste kamp før landslagspausen nå i november fikk Leeds besøk av QPR, hvor Leeds vant 2-0. Som nevnt endte søndagens kamp med 4-3 seier over Swansea City.
Det gjør at Leeds med sine 32 poeng leder årets Championship, men med lik poengsum som Sunderland på andre plass, og Sheffield United på tredje plass. Leeds har to mål bedre målforskjell enn Sunderland, og fire mål bedre målforskjell enn Sheffield United. Det er 14 poeng ned til Luton Town på 16. plass.
Totalt har Leeds vunnet ni kamper, mens fem kamper har endt uavgjort. Kun Burnley og Millwall har slått Leeds så langt denne sesongen.
På Elland Road er det kun Burnley som har tatt med seg tre poeng, da de vant 1-0 over Leeds den 14. september. Portsmouth fikk med seg et poeng i serieåpningen da kampen på Elland Road endte 3-3, mens seks av åtte hjemmekamper har endt med seier. Målforskjellen på Elland Road er småpene 17-5, og fem av åtte hjemmekamper har endt med clean sheet.
På bortebane har Leeds vunnet tre bortekamper, mens fire bortekamper har endt uavgjort. Millwall er det eneste laget som har slått Leeds når Leeds har vært på veien.
Middlesbrough har også slått Leeds United denne sesongen, da de slo ut Leeds i første runde i Ligacupen. Kampen, som ble spilt på Elland Road den 14. august, endte med 3-0 seier til Michael Carricks menn.
Luton Town sin form
På lørdag klarte Luton Town sitt femte Clean sheet for sesongen, i tillegg til at Mark McGuinnes scoret kampens eneste mål i det 33. minutt. Dermed kunne The Hatters innkassere tre nye poeng, ettersom Luton Town vant sin tredje 1-0 seier for sesongen.
Den 27. september ble det 1-3 tap for Plymouth på deres hjemmebane Home Park, hvor Victor Moses scoret sitt første mål for Luton Town. Oxford United besøkte Kenilworth Road tirsdagen etter, og tradisjon tro, ble ikke dette oppgjøret mellom The Hatters og Oxford kjedelig. The Hatters ledet 2-0 til pause etter scoringer av Jordan Clark og Tom Krauß, men The Hatters klarte ikke å holde på ledelsen og Oxford scoret to ganger slik at kampen endte 2-2. I siste kamp før landslagspausen i oktober, ble det 0-2 tap for Sheffield United på Bramell Lane.
Landslagspausen ble brukt godt, og Watford ble sendt hjem som «slakt» den 19. oktober. Jordan Clark, Carlton Morris og Jacob Brown sørget for at hjemmepublikummet kunne dra hjem med et stort smil rundt munnen, ettersom kampen endte med 3-0 seier over erkerivalene. I hjemmekampen mot Sunderland onsdagen etter, viste The Hatters igjen gode takter, men Eljah Adebayos scoring var ikke nok til seier, da Sunderland scoret to mål.
I siste kamp i oktober dro The Hatters til Coventry, og deres hjemmebane The Coventry Building Society Arena. The Hatters ledet 2-0 etter første omgang, dog mot spillets gang. Coventry fortsatte sitt trøkk mot Thomas Kaminski, og scoret tre mål i andre omgang. For andre gang denne sesongen maktet ikke The Hatters å holde på en 2-0 ledelse og tapte 2-3.
1.november gjestet West Brom The Kenny, og Tahith Chong sørget for at kampen endte 1-1. Onsdagen etter fikk The Hatters besøk fra hovedstaden i Wales, da Cardiff City gjestet The Kenny. Kampen endte med tre poeng til The Hatters, etter at Jacob Brown scoret kampens eneste mål.
På lørdag for to og en halv uke siden tapte som kjent The Hatters 1-5 for Middlesbrough på Riverside Stadium, hvor Jordan Clark reduserte til 1-4 i det 77. minutt. Det skal nevnes at Middlesbrough og Michael Carrick viste heller ingen nåde på lørdag og vant hele 6-2 over Oxford United på The Kassam Stadium. På lørdag vant som nevnt Town 1-0 over Hull City på The Kenny.
Det plasserer Luton Town på en 16. plass med sine 18 poeng. Det er fryktelig jevnt i årets Championship, da det er to poeng opp til Stoke City og Derby County som ligger på 11. og 12. plass som markerer øvre halvdel av årets tabell. Det er også kun tre poeng ned til lørdagens motstander Hull City, som ligger på 22. plass. Det er åtte poeng opp til Watford (på syvende plass) og West Brom som ligger på sjette plass.
Rob Edwards og hans menn har slitt veldig på bortebane så langt denne sesongen, og The Hatters har ikke tatt et eneste poeng på de siste fire bortekampene. Totalt på bortebane har The Hatters vunnet en bortekamp, en kamp har endt uavgjort, mens fem bortekamper har endt med tap. Målforskjellen på bortebane er svake 5-14 (minus ni).
På hjemmebane har The Hatters vunnet fire kamper, to kamper har endt uavgjort, mens tre kamper har endt med tap. På de siste fem kampene har The Hatters vunnet to kamper, en kamp har endt uavgjort, mens to kamper har endt med tap.
Clean sheet kan bli viktig for The Hatters, spesielt med tanke på om The Hatters begynner å klatre ytterligere på tabellen. The Hatters har en negativ målforskjell på minus åtte, mens lagene foran på tabellen for det meste har positiv målforskjell. Det er kun Plymouth og Portsmouth som har sluppet inn fler mål enn The Hatters denne sesongen, da begge lag har sluppet inn 28. mål. The Hatters og QPR har sluppet inn 26 ligamål så langt denne sesongen.
Skandinaver i Leeds:
Nordmenn: Eirik Bakke, Tore Andre Flo, Alf-Inge Haaland, Leo Hjelde, Kristoffer Klaesson, Tommy Knarvik, Frank Strandli.
Svensker: Marcus Antonsson, Tomas Brolin, Pawel Cibicki, Pontus Jansson, Teddy Lučič.
Dansker: Casper Ankergren, Rasmus Kristiansen, Kasper Schmeichel, Casper Sloth.
Friendly faces
Følgende spillere har spilt for både Luton Town og Leeds United: Mark Aizlewood, Tom Alderson, Ben Alnwick, Wayne Andrews, Ross Barkley, Izzy Brown, Clarke Carlisle, Paul Connolly, Mervyn Day, Paul Dickov, Cody Drameh, John Faulkner, Ryan Hall, Vincent Hilaire, Chris Kamara, Trésor Kandol, David Livermore, George McNestry, Gary McSheffrey, Kevin Nicholls, Eunan O’Kane, Alan Sheehan, Paul Shepherd, Enoch Showunmi, Robert Snodgrass, Matthew Spring, Paul Telfer, Bob Thompson, Andros Townsend, Imre Váradi.
Luton Towns skadesituasjon og status på tropp
Amari’i Bell er tilbake I trening, men vil bli vurdert frem til kampstart om han vil bli tatt u teller ikke. Jordan Clark er også tilgjengelig etter at han måtte sone karantene mot Hull. Reece Burke, Shandon Baptiste og Tom Krauß ble alle byttet ut i kampen mot Hull, men alle tre er meldt klare til onsdagens kamp.
Dermed er skadelisten kun Alfie Doughty og Reuell Walters.
På lørdag ble også svensken Lamine Fanne endelig ønsket velkommen til Luton Town, etter at han i sommer ble signert fra den svenske klubben AIK. Derimot vil ikke midtbanespilleren bli klar for spill før over nyttår.
Toppscorerer og målstatistikk
På lørdag scoret Mark McGuinnes sitt første mål noensinne for The Hatters, når han scoret kampens eneste mål. Carlton Morris står bokført med fire ligascoringer så langt denne sesongen, mens Jacob Brown scoret sitt andre ligamål for sesongen mot Cardiff. Tahith Chong, Jordan Clark og Elijah Adebayo har også scoret to ligamål hver, mens Tom Krauß, Victor Moses, Teden Mengi og Mark McGuinnes har scoret hvert sitt ligamål så langt denne sesongen.
Alfie Doughty står med fire målgivende pasninger, mens Tom Krauß har tre. Thomas Kaminski, Tom Holmes, Mark McGuinnes, Liam Walsh, Jacob Brown og Carlton Morris har en målgivende pasning hver.
The Hatters har scoret ni ligamål i åpent spill (50 %), mens seks ligamål er scoret på dødball (33 %). To ligamål er scoret på straffespark (13 %), mens et mål er scoret som selvmål (6 %). The Hatters har sluppet inn 17 ligamål i åpent spill (65 %), mens seks ligamål er sluppet inn på dødball (23 %). Tre ligamål er kontret inn (12 %).
72% av Luton Towns mål er scoret på hjemmebane, mens 28% er scoret på bortebane. Av 18 scorede ligamål, er ti ligamål (56 %) scoret i andre omgang, mens åtte ligamål er scoret i første omgang (44 %).
46 % av målene som slippes inn, slippes inn på hjemmebane, mens 54 % på bortebane. Av 26 innslupne ligamål, er 17 av disse (65%) sluppet inn i andre omgang.
Luton Town scorer 1,13 ligamål per kamp, men slipper inn 1,63 ligamål per kamp. I snitt scores det totalt 2,75 ligamål per kamp når The Hatters spiller.
Joēl Piroe er Leeds Uniteds toppscorer med seks ligamål, mens Brendan Aaronsen har scoret nest flest ligamål med sine fire. Ytterligere åtte stykker har scoret ligamål for Leeds United.
Wilfred Gnonto har fem målgivende pasninger for ligalederen, mens Mateo Joseph og Junior Firpo har tre målgivende pasninger. Ytterligere åtte spillere har vært nest sist på ballen når Leeds har scoret ligamål.
Middlesbrough har scoret 19 ligamål i åpent spill (68%), mens fem ligamål er kontret inn (18%). To ligamål er scoret på dødball (7%). Et mål er scoret på straffespark (4%), mens et mål er scoret som selvmål (4%). Av Leeds Uniteds 12 innslupne mål er 5 (42%) av målene sluppet inn i åpent spill, mens tre ligamål (25%) er sluppet inn på dødball. To mål er sluppet inn på straffe (17%), mens et ligamål er sluppet inn på kontring (8%). En gang har Leeds United scoret i eget mål (8%).
Leeds United er mest målfarlig på hjemmebane, da de har scoret 61% av sine mål på Elland Road. Leeds United slipper inn flest ligamål på bortebane, da 58 % av de innslupne målene er sluppet inn på bortebane. Middlesbrough er noe mer målfarlige i andre omgang, da de har scoret 16 av 28 scorede ligamål (57%) i andre omgang. 8 av 12 innslupne mål (67 %) slippes inn i første omgang.
Nice to know, need to know
Forhåpentligvis var lørdagens seier og clean sheet en ny start for Rob Edwards og co. Kanskje The Hatters igjen kan skape 2022/23 – magi, da de i 2022/23-sesongen klarte hele 20 clean sheets. Under Rob Edwards første sesong klarte også The Hatters en imponerende periode hvor de knapt nok slapp inn mål i åpent spill. Perioden var fra 17. januar og til og med siste ligarunde som ble spilt mot Hull City den 8. mai. Kun Middlesbrough og Millwall scoret ligamål mot Luton Town i åpent spill i denne perioden, da de andre syv ligamålene som The Hatters slapp inn i samme periode, ble enten blitt sluppet inn via straffespark eller etter dødballer.
On this date
Sist The Hatters spilte kamp en 27. november var i 2021. The Hatters møtte Cardiff City på The Kenny i en Championshipkamp, hvor Cardiff vant 2-1. Jordan Clark scoret målet for Luton Town.
Sist The Hatters vant den 27. november, skjedde i 2018 hvor Bradford City besøkte Kenilworth Road. Town vant 4-0 hvor Elliott Lee scoret to mål, mens James Justin og Harry Cornick scoret et mål hver.
Town-tipset
Syv stykker tippet at Luton Town ville vinne 1-0 over Hull på lørdag og ble belønnet med fem poeng. Ytterligere 22 stykker tippet at det ville ende med hjemmeseier og ble belønnet med tre poeng.
Alle topp fem kapret poeng denne runden, men Kjell Hansen og Emil Hovrud tippet begge at kampen mot Hull ville ende med 1-0 seier til The Hatters. Topp fem er som følger: 1. Andreas Stensland 35 poeng, 2. Per Magnus Holm 32 poeng, 3. Kjell Hansen 31 poeng, 4. Emil Hovrud 31 poeng, 5. Hallgeir Talstad 31 poeng.
VIAPLAY og LTFC+
Onsdagens kamp har avspark kl 2045, men blir ikke sendt med livebilder på VIAPLAY plattformen. Skal man se kampen med livebilder, må man sørge for å skaffe livebildene via LTFC+ hvor Simon Pitts kommenterer kampen.
Luton Town har fått tildelt 2018 billetter til onsdagens kamp på Elland Road. Spennende blir det å se om The Hatters klarer sin første ligaseier på Elland Road siden 1961! Svaret får du ved å følge kampen live fra kl. 20:45 skandinavisk tid.
COYH!!!
Loading ...