Lørdag er det igjen klart for «Beds/Herts-derbyet», eller «M1-derbyet» som det også blir kalt, da Watford gjester Kenilworth Road! Vi minnes høstens 0-4 tap på Vicarage Road, så det bør ikke mangle på motivasjon blant Luton spillerne til å søke revansj, i tillegg til at Rob Edwards skal møte klubben som han fikk sparken fra i september.
Lørdagens kamp vil ikke bli sendt på TV, selv om den er plukket ut til å bli sendt på SKY i Storbritannia. Undertegnede fikk redegjort dette av Jørn Sundby i VIAPLAY, da kampen vil bli sendt som en såkalt «SKY Sports red button» – kamp, som VIAPLAY ikke har rettigheter til å sende. Med andre ord, kampen sendes som vanlig på iFollow og avspark er kl. 13:30 skandinavisk tid!
Byen Watford:
Watford er en by og et administrativt distrikt i Hertfordshire i regionen Øst-England. Watford ligger omkring 32 km nordvest for London sentrum og har drøye 90 000 innbyggere. Ulikt de fleste distrikter i England, ledes byen av en direkte valgt borgermester.
Watford kommer fra det angelsaksiske ordet Wath, som betyr å «jage», og referere til «vadestedet der det jages», primært okser. Byen ligger innenfor Londons ringvei M25. Begrepet «nord for Watford» brukes ofte for å beskrive Storbritannia nord for London. Dette er muligens fordi Watford var det første stedet hvor man skiftet hester under reiser nordvestover fra hovedstaden. Det er dog mulig at stedet det egentlig vises til, er landsbyen Watford i Northamptonshire, omkring 80 km lenger nord, som var et viktig knutepunkt mellom transportruter som gikk øst-vest og nord-sør.
Watford FC historie:
Watford FC ble stiftet i 1881, men først som Watford Rovers. I 1893 skiftet klubben navn til West Herts, før de i 1898 slo seg sammen med Watford St. Mary’s og tok navnet Watford Football Club.
Watford FC ble valgt inn i The Fotball League i 1920, etter å ha spilt i Southern League siden klubben ble stiftet. Watford spilte på tredje nivå i The Football League frem til 1958, og ble flere ganger reddet av degradering fra The Football League etter å ha havnet nest sist eller sist på nivå tre. Før 1958/59 sesongen ble The Football League utvidet til fire divisjoner og Watford ble plassert på nivå fire. I 1959/60 sesongen klarte endelig Watford sitt første opprykk i klubbens historie, da de rykket opp til nivå tre, hvor de ble værende til 1968/69, da Watford ble seriemestere på nivå tre. For første gang skulle Watford spille på nest øverste nivå, noe de gjorde i tre sesonger, før det ble nedrykk til nivå tre i 1972. Det ble tre sesonger på nivå tre, før Watford i 1975 rykket ned til nivå fire etter å ha havnet nest sist.
I 1976 ble Watfordsupporteren Elton John ny eier og styreformann i klubben, og før 1977/78 sesongen hentet Elton John den da 32 årige Graham Taylor som klubbens nye manager, i tillegg til at Elton John tilførte klubben en betydelig mengde frisk kapital. Taylor hadde umiddelbar suksess og førte klubben fra nivå fire til øverste nivå på bare fem år. Blant annet klarte klubben et «back to back» opprykk fra nivå fire til nivå to fra 1977/78 sesongen til 1979/80 sesongen. Etter 1981/82 sesongen ble det opprykk til øverste nivå etter at Watford ble nummer to på nivå to, åtte poeng bak erkerivalene Luton som ble seriemestere.
Sesongen etter ble Graham Taylors menn nummer to på øverste nivå, bak Liverpool, som også er Watfords beste ligaplassering noensinne. Andre plassen gjorde at Watford kvalifiserte seg til Europacupspill for første og eneste gang, hvor de røk ut i tredje runde etter å ha tapt 2-7 sammenlagt mot Sparta Praha.
Under Graham Taylors ledelse spilte Watford seg frem til FA-cupfinalen i 1984, men tapte 0–2 for Everton. I Taylors siste sesong, sesongen 1986/87, ble Watford til slutt nummer ni i ligaen og kom til semifinalen i FA-cupen hvor laget tapte mot Tottenham. Graham Taylor sluttet i Watford for å ta over Aston Villa.
Sesongen etter havnet Watford sist, og rykket ned til Second Division, hvor Watford også ble værende i åtte sesonger. Første sesong i Division Two, var eneste gang Watford var i nærheten av et opprykk til Division One, da de røk ut i Play-off etter å ha blitt nummer fire i serien. Watford tapte for Blackburn i semi-finalen, etter at Blackburn vant på bortemål da det ble 1-1 over to kamper. Det ble til slutt åtte sesonger på nivå to (Division Two/One).
I 1995/96 rykket Watford ned til Division Two (nivå tre). Som følge av at den gamle Division One ble omdøpt til Premier League, ble nivå to gitt navnet Division One, nivå tre gitt navnet Division Two osv.
Første sesong i Division Two endte med 13.plass for Watford, men drastiske grep var på gang. I februar 1996 kjøpte Elton John klubben for andre gang, og for andre gang ble Taylor ansatt som manager i Watford. Denne gang før sesongen 1996/97 sesongen. Watford og Taylor vant Division Two i første forsøk. Neste sesong vant klubben playoff-finalen mot Bolton 2–0, og sikret dermed sitt andre «back to back» opprykk i klubbens historie.
Klubbens første sesong i Premier League endte med nedrykk, etter at Watford havnet sist. Neste sesong begynte med 15 strake kamper uten tap og tabelltopp. Men Watford avsluttet sesongen på niendeplass og Taylor ga seg på grunn av manglende motivasjon og ble erstattet av Gianluca Vialli. Graham Taylor ble den tredje manageren som hadde ledet sine lag i over 1000 ligakamper i England. Graham Taylor døde 12.januar 2017.
Etter nedrykket i 2000, ble det seks sesonger i Division One (Football League Championship etter 2004), med økonomiske utfordringer og administrasjon. Derimot klarte Watford å rykke opp igjen til The Premier League for andre gang etter 2005/06 sesongen, da Watford vant Play-off finalen 3-0 mot Leeds United. Play-off finalen ble spilt på Millenium stadium, ettersom Wembley var under ombygging. Igjen ble det med den ene sesongen på øverste nivå, ettersom Watford igjen ble sist og rykket ned til Football League Championship.
«Heisturer» og mange managere
Deretter ble det åtte sesonger i Football League Championship, før det igjen ble opprykk til The Premier League i 2015 etter at Watford ble nummer to i Football League Championship. Watford spilte fem sesonger i The Premier League, hvor de i 2019 avsluttet på en 11.plass, som også er den beste plasseringen for Watford i The Premier League. I 2020 avsluttet Watford på nest siste plass i The Premier League, etter å ha tapt siste kamp mot Arsenal med 2-3, et poeng bak Aston Villa som sikret ny kontrakt.
Dermed skulle Watford igjen møte Luton i samme divisjon, noe de ikke hadde gjort siden 2005/06 sesongen.
Watford startet 2020/21 sesongen med å ansette ny manager, når de i august 2020 ansatte den serbiske manageren Vladimir Ivić, som skrev under på en et års kontrakt. Ivić tok over etter Nigel Pearson, som fikk sparken to kamper før 2019/20 sesongen var over, og i tillegg mens Watford fortsatt hadde gode muligheter til å få fornyet Premier League kontrakt. Ivić fikk bare noen måneder i managerstolen, da han fikk sparken den 19. desember. Ivić forlot klubben på femte plass, etter å ha vunnet ni av tyve kamper.
Den 21. desember ble det klart at Watford hadde ansatt spanjolen Francisco Javier Munoz Liompart som deres nye manager, bedre kjent som Xisco.
Xisco ble Watfords åttende manager siden Nathan Jones tok over Luton for første gang siden januar 2016.
Xisco ledet Watford til direkte opprykk igjen til Premier League, etter at Watford avsluttet 2020/21 sesongen på andre plass. Xisco fikk sparken tidlig i oktober, til tross for at Watford lå på 15. plass i Premier league.
Claudio Ranieri ble neste mann til å prøve seg som manager i Watford, men også han fikk kort «levetid», da han fikk sparken i januar 2022 etter 14 kamper i sjefsstolen. Fasit for Ranieri ble totalt syv poeng som ble kapret ved å vinne to kamper og spille en kamp uavgjort. Neste mann på «sparkede managere i Watford» – listen, ble den tidligere landslagstreneren Roy Hodgson, som også avsluttet 2021/22 sesongen i Premier League på 19.plass. Hodgson ledet Watford i 18 kamper, hvor Watford vant to kamper og spilte uavgjort i tre kamper.
Foran årets sesong i The Championship, ble Rob Edwards annonsert som den nye manageren i Watford. Etter å ha ledet Watford i 11 kamper (10 ligakamper), hvor Watford vant tre kamper, spilte fem uavgjort og tapte tre kamper, var det også slutt for Edwards som ble erstattet av Slaven Bilić. Bilić ledet Watford i 25 kamper, før det også var slutt for den kroatiske manageren. Bilić forlot Watford på niende plass og fire poeng bak Play-off plass. Bilić hadde da ledet Watford i åtte ligakamper på rad, hvor 3-2 seieren over West Brom var den eneste seieren til Watford. Fem kamper endte uavgjort, mens det ble tap mot Middlesbrough og Sheffield United. Bilić ble erstattet av Chris Wilder, som den 3. oktober i høst fikk sparken som manager i Middlesbrough.
I 2012 kjøpte Gino Pozzo Watford FC. Siden da har Watford ansatt 20 managere, inkludert midlertidige managere. I samme periode har Luton ansatt 11 managere, inkludert midlertidige managere. Siden Nathan Jones tok over som Lutonmanager for første gang i januar 2016, har Watford ansatt 13 managere, mens Luton har ansatt tre.
Vicarage Road:
«The Hornets», som er kallenavnet til Watford, spiller hjemmekampene sine på Vicarage Road, som har vært klubbens hjemmebane siden 1922. klubben hadde da brukt flere andre baner etter at klubben ble etablert i 1881.
Vicarage Road er så absolutt et anlegg som har blitt brukt til mer enn Watford sine fotballkamper. Blant annet har rugby laget Saracens brukt anlegget mellom 1997 til 2013, før de flyttet til nord-London. Landskamper for Englands U21 lag, Greyhound racing og tre Elton John konserter er også arrangert på Vicarage Road.
Høyeste tilskuerrekord på Vicarage Road er på 34 099 tilskuere, og ble satt under en fjerderunde kamp i FA-cupen mot Manchester United i februar 1969. Høyeste tilskuerrekord i en ligakamp skjedde i august samme år, hvor 27 968 tilskuere så Watford mot Queens Park Rangers. Kapasiteten på Vicarage Road er i dag på 22 200 tilskuere, mens det finnes planer for å utvide stadion til 30 000 tilskuere.
Rivaliseringen til Luton:
Noe alle Luton-supportere vet, er at Watford er den største rivalen til Luton. For å komme til Vicarage Road med bil, må man fra Kenilworth Road kjøre 33 km sørover på motorveien M1. Kampene mellom disse to lagene kalles «Beds-Herts derby», eller «M1 Derby», hvor det første kallenavnet henspiller på at Luton ligger i Bedfordshire, mens Watford ligger i Hertfordshire, som ligger sør og sørøst for Bedfordshire. «M1-Derby» henspiller på at motorveien M1 går igjennom begge byene.
Begge klubbbene ble dannet gjennom 1880 årene, og møttes første gang i en offisiell kamp i en FA-cup kamp i 1898/99 hvor lagene først spilte 2-2 i Luton. Returoppgjøret i Watford vant Luton 1-0. Deretter spilte Luton og Watford regelmessig mot hverandre i Southern League. Det vil si, Luton var den første klubben i Southern League som ble helprofesjonell og ble deretter valgt inn i The Football League i 1897. Luton trakk seg fra The Football League i 1900 grunnet dårlig økonomi, og ble dermed med i The Southern League igjen, og rivaliseringen med Watford fortsatte.
I 1920 ble begge lag valgt inn i The Football League, og begge lag spilte på nivå tre frem til 1937 hvor Luton rykket opp til nivå to og senere til øverste nivå i 1955. I 1963/64 sesongen var derbyene igjen et faktum, ettersom lagene igjen spilte på samme nivå, nemlig nivå tre.
I 1968/69 sesongen vant Watford nivå tre, mens Luton havnet på tredje plass. Rivaliseringen mellom klubbene denne sesongen var voldsom, og spesielt huskes kampen på Kenilworth Road i april med negativt fortegn, og ble beskrevet som et blodbad. Watford var allerede seriemestere og klare for nivå to, men ingen av lagene la noe imellom hverken på banen eller på tribunen. Luton vant 2-1, hvor flere spillere ble skadet og to Lutonspillere fikk rødt kort, mens en spiller fra Watford led samme skjebne. Etter kampen oppsto det bråk mellom supporterne, men i byen St.Alban, som ligger mellom Luton og Watford.
Sesongen etter ble Luton nummer to og rykket opp, og dermed var begge lag klare for nivå to samtidig, for første gang. Det ble med tre sesonger sammen på nivå to, før Watford rykket ned, mens Luton rykket opp til øverste nivå i 1974. I 1979/80 sesongen var det igjen klart for «Beds-Herts derby», ettersom Watford igjen klarte å rykke opp til nivå to, mens Luton hadde spilt tre sesonger på nivå to etter å ha rykket direkte ned fra øverste nivå i 1975.
1981/82 sesongen er nok den sesongen som var mest intens mellom klubbene, ettersom begge kjempet om opprykk til øverste nivå. Luton vant til slutt en ganske komfortabel tittel, ettersom de vant med åtte poeng på Watford. Watford ble nummer to med god margin, ettersom Watford var ni poeng foran Norwich som havnet på tredje.
Watford rykket ned etter 1987/88 sesongen, mens Luton rykket ned etter 1991/92 sesongen. I 1995/96 sesongen rykket begge lag ned fra nivå to til nivå tre, hvor Watford rykket opp til nivå to som seriemestere i 1997/98 sesongen. Kampen på Kenilworth Road denne sesongen, ble et mareritt for Luton. Eter 32 minutter ledet Watford 4-0, som også ble sluttresultatet. Etter endt kamp forsøkte Luton supportere å ta seg frem til Watford fansen og hindre dem å forlate stadion. Det oppsto flere tilløp til bråk fra Kenilworth Road, og helt ned til jernbane stasjonen i Luton. Motsatt oppgjør endte 1-1, og da var politiet godt forberedt. Luton ble værende på nivå tre, og måtte også nedom nivå fire i sesongen 2001/02.
September 2002 møttes lagene i ligacupens første runde på Vicarage Road. Luton spilte i League Division Two (nivå tre), mens Watford spilte på League Division One (nivå to). Luton vant 2-1 etter scoringer av Matthew Spring og Steve Howard, men kampen huskes først og fremst for bråket som oppsto mellom lagenes supportere. Det var bråk både før og under kampen. I forkant av kampen oppsto slåsskamper i Watford sentrum, ved jernbanestasjonen i byen, samt utenfor Vicarage Stadium.
Kampen ble også utsatt et kvarter, da Luton supportere invaderte banen og lagde bråk. I forkant av kampen skulle det vært et minutts stillhet for å markere terroren som skjedde i New York året før. Denne markeringen ble også ødelagt. Etter hendelsen ble det tatt ut tiltale mot 25 supportere fra Luton, mens det ble tatt ut tiltale mot 4 supportere fra Watford. Flere av disse supporterne ble fradømt retten til å se fotballkamper live, uansett hvor, på livstid.
H2H:
Siden 1898 har lagene møttes 121 ganger til «Beds–Herts Derby», hvor Luton har vunnet 54 av møtene, mens Watford har vunnet 38 ganger. 29 ganger har det endt uavgjort.
Etter at begge lag ble med i The Football League i 1921, har lagene møttes 88 ganger. Watford har vunnet 30 ganger, Luton har vunnet 37 ganger, mens det har endt uavgjort 23 ganger.
Sist lagene møttes var den 23. oktober hvor Watford knuste Luton 4-0 på Vicarage Road. Dette er den største seiersmarginen som Watford har hatt over Luton, mens Lutons største seiersmargin over Watford, er en 5-0 -seier som Luton klarte på Kenilworth Road den 23. januar i 1926.
Siste oppgjør mellom Luton og Watford som ble spilt på Kenilworth Road, ble spilt den 17. april i 2021, hvor Luton vant 1-0 etter scoring av James Collins i det 78. minutt. Dette var første gang Luton slo Watford i en ligakamp siden september 1994. Da vant Luton en League division One kamp (nivå to) på Vicarage Road, hvor Luton vant 4-2. Lutons mål ble scoret av Scott Oakes, Kerry Dixon og to mål av Paul Telfer.
September 2002 var sist Luton slo Watford i en offisiell kamp før hjemmeseieren i 2021. Kampen som ble spilt på Vicarage Road og som var første runde i ligacupen, vant Luton 2-1 etter scoringer av Matthew Spring og Steve Howard.
Hjemmeseieren i april 2021, var den første hjemmeseieren over Watford siden 14. august i 1993 hvor Luton vant 2-1 etter scoringer av Paul Telfer og Kerry Dixon. Etter det har Watford besøkt Kenilworth Road fem ganger, hvor de tre første oppgjørene endte uavgjort, mens Watford vant oppgjørene i 1997 og 2006.
Siden 1921, da begge lag ble med i EFL, har Watford besøkt Kenilworth Road 44 ganger og vunnet over Luton ved åtte anledninger. Det har endt med hjemmeseier ved 25 anledninger, mens det har endt uavgjort 11 ganger.
Watfords form:
Før helgens serierunde, ligger Watford på 10. plass med sine 55 poeng, fem poeng bak Millwall som ligger på sjette plass.
Når det gjelder Watfords form er det naturlig å snakke om før og etter ansettelsen av Watfords nye manager Chris Wilder. Som nevnt klarte Watford kun en seier på de siste åtte kampene hvor Slaven Bilić ledet laget. Det ble uavgjort mot Rotherham, Reading, Blackburn, Burnley og Preston, mens det ble tap mot Middlesbrough og Sheffield United. Det var kun West Brom som ble slått av Watford i denne perioden.
Etter managerbyttet tapte Watford første kamp 0-1 over QPR, før Birmingham ble slått 3-0 på Vicarage Road. Siste kamp før landslagspausen endte 1-1 over Wigan, også den kampen ble spilt på Vicarage Road.
På bortebane har Watford nå spilt fem kamper på rad uten å vinne. Først ble det 0-2 tap for Middlesbrough, før det ble uavgjort mot Reading og Burnley. Deretter ble 0-1 tap for både Sheffield United og QPR. Før disse dem bortekampene ble Watford slått ut av FA-cupen av Reading. Kampen som ble spilt på Select Car Leasing Stadium i Reading, endte med 2-0 seier til hjemmelaget. Siste borteseier kom mot Norwich den 2. januar hvor Watford vant 1-0 på Carrow Road.
Lutons Form:
Nok en gang klarte ikke Luton å vinne i Sunderland, og heller ikke på Stadium of Light. I siste kamp før landlagspausen så det lenge ut til at Luton skulle få sin første borteseier over Sunderland siden 1994, og sin første seier på Stadium of Light, ettersom Alfie Doughty ga Luton ledelsen i det 51. minutt. Dommer Scott Oldham ville det annerledes, da han i det 85. minutt ga Sunderland et straffespark av det «billige» slaget. Sunderlands, Amad Traore, omsatte straffen i mål, og Sunderland utlignet til 1-1, som også ble sluttresultatet. Dermed fortsatte Sunderland sin imponerende rekke med kamper hvor de scorer mål, og har dermed scoret i 16 kamper på rad siden nyttår. Luton slapp inn mål i en ligakamp for første gang på tre kamper.
Det gjør at Luton ikke har tapt på de siste seks ligakampene, hvor det har blitt uavgjort mot Millwall og Sunderland, mens det har blitt seiere mot Birmingham, Swansea, Sheffield United og Bristol City.
Siste lag som har slått Luton, er fortsatt ligaleder Burnley som slo Luton 1-0 på Kenilworth Road den 18. februar. De fem kampene før Burnleytapet endte også uten tap, da Luton vant over Wigan, Cardiff og Stoke, mens det ble 1-1 mot Coventry og Preston.
Det gjør at Luton ligger på fjerde plass i ligaen med sine 64 poeng. Det er seks poeng opp til Sheffield United som også har en kamp mindre spilt enn Luton, mens det er tre poeng opp til Middlesbrough som ligger på tredje plass. Ligaleder Burnley ligger 19 poeng foran Luton, og har i tillegg en kamp mindre spilt.
Det er tre poeng ned til Blackburn som ligger på plassen bak Luton, som også har en kamp mindre spilt. Det er fire poeng ned til Millwall som besitter sjette plassen, mens det er syv poeng ned til Norwich og Coventry som ligger på syvende og åttende plass.
På Kenilworth Road er det kun Burnley og West Brom som har tatt alle tre poengene på de siste 15 kampene. Derimot har fem av disse 15 kampene endt uavgjort, mens syv av kampene har endt med hjemmeseier. De fem siste hjemmeseirene har endt med et måls seier, hvor de fire siste har endt 1-0. Foruten 0-1 tapet for Burnley, har fire av de siste seks hjemmekampene endt med seier, mens Millwallkampen endte 2-2.
«Friendley faces»:
Til tross for rivaliseringen mellom Luton og Watford, har en rekke spillere spilt for både Luton og Watford.
I perioden 1988 til 1993 spilte Keeperen Alec Chamberlain 138 kamper for Luton, mens han fra 1996 til 2007 spilte 247 kamper for Watford.
I perioden 1993 til 1995 spilte spissen Kerry Dixon 75 kamper for Luton, hvor han også scoret 19 mål. I 1996 spilte han 11 kamper for Watford. Dixon spilte også åtte kamper for England i 1985/86 hvor han også scoret fire mål.
Den tidligere Burnley manageren, Sean Dyche, scoret et mål på sine 14 kamper for Luton i 1999, da han ble lånt ut fra Bristol City. Fra 2002 til 2005 spilte Dyche 72 kamper for Watford.
Spissen Paul Furlong spilte 79 kamper og scoret 37 mål for Watford i perioden 1992 til 1994. I 2007 til 2008 spilte Furlong 32 kamper for Luton og scoret åtte mål.
Forsvarspilleren Alan Garner, som døde ifjor sommer, spilte 88 kamper for Luton og scoret tre mål i perioden 1971 til 1975. Deretter spilte han fem år i Watford hvor han fikk 200 kamper og scoret 15 mål.
Fra 2012 til 2014 spilte Andre Gray 111 kamper for Luton, hvor han også scoret 57 mål. I 2017 ble Gray Watford spiller, hvor han spilte 129 kamper og scoret 20 mål. Han ble i fjor lånt ut til QPR, mens han i sommer ble klar for den greske klubben Aris.
Peter Nicholas spilte 102 kamper og scoret et mål for Luton fra 1985 til 1987. Nicholas spilte 40 kamper og scoret et mål for Watford fra 1991 til 1993. Nicholas fikk også 73 kamper for Wales fra 1979 til 1992, hvor han også scoret to mål.
Matthew Spring spilte to perioder i Luton, hvor den første perioden var fra 1997 til 2004. I denne perioden spilte Midtbanespilleren 250 kamper for Luton, hvor han også scoret 26 mål, blant annet mot Watford i 2002. Ifra 2005 til 2007 spilte Spring 45 kamper for Watford, hvor han også scoret åtte mål. Fra 2007 til 2009 spilte Spring 58 kamper for Luton, hvor han også scoret 10 mål.
Dion Pereira ble signert av Luton i november 2020. Pereira ble fostret opp i Watford, og fikk to kamper i Premier League før han i 2019 dro til MLS klubben Atlanta United, før han i november 2020 ble plukket opp av Luton. Pereira er denne sesongen på utlån i Bradford.
Henri Lansbury ble lånt ut fra Arsenal til Watford i 2009/10 sesongen, og fikk 37 kamper, samt scoret fem mål.
Ellers har følgende spillere vært i begge klubbene: Wayne Andrews, Clarke Carlisle, Tony Gregory, Gerald Harrison, Matt Jackson, Billy Jennings, Michael Keen, Lee Nogan, George Thorne og Mark Tyler (Ble lånt ut til Watford i 2008, men spilte aldri).
Skader:
Som vanlig ble det holdt pressekonferanse på torsdag, hvor Rob Edwards kunne meddele at Pelly-Ruddock Mpanzu har god fremgang med sin kneskade etter at han ble skadet i 1-0 seieren over Sheffield United den 11. mars. Derimot vil ikke Mpanzu være spilleklar med det første, men Edwards var helt sikker på at Mpanzu kom til å spille igjen denne sesongen.
Edwards var også optimistisk i forhold til Luke Freemans rehabilitering og utvikling, og var helt sikker på at Freeman ville kunne bli en viktig brikke i sesongavslutningen til Luton.
Dessverre måtte Edwards meddele at Dan Potts ikke ville bli klar til lørdagens derby mot Watford. 28-åringen og visekapteinen, har vært mer eller mindre vært fast inventar i forsvarstrioen til Luton denne sesongen, men har ikke spilt siden FA-cupkampen mot Grimsby den 28. januar grunnet skade.
Toppscorer:
Lutons toppscorer, Carlton Morris, er i storform, og scoret sitt 16.mål for sesongen når han scoret kampens eneste mål mot Bristol City. Med det har Lutons storscorer scoret fem mål på de siste åtte kampene. Elijah Adebayo har scoret ni mål denne sesongen, uansett turnering, mens Luke Berry og Jordan Clark har scoret tre mål denne sesongen. Alfi Doughty scoret sitt andre mål for sesongen, når han scoret Lutons mål mot Sunderland. Harry Cornick, Reece Burke, Alan Campbell og Luke Freeman har også scoret to mål denne sesongen.
Carlton Morris er også er Lutons «servitør» med sine seks assists, mens Alfie Doughty har fem assist denne sesongen, uansett turnering. James Bree og Jordan Clark har fire målgivende.
For Watford er det Ismaila Sarr og Joao Pedro som er klubbens toppscorere med ni mål hver, mens Keinan Davis har scoret seks mål. Ken Sema har vært nest sist på åtte mål denne sesongen, mens Ismaila Sarr har vært nest sist ved seks anledninger.
On this date
Luton og Watford har en gang tidligere spilt mot hverandre den 1. april. Dette skjedde i 1922 hvor kampen endte 1-1.
Sist Luton spilte kamp den 1. april, var i 2017. Luton vant 1-0 over Blackpool i en League Two kamp, hvor Ollie Palmer scoret det avgjørende målet i det 90. minutt.
Nice to know, need to know
Før lørdagens kamp, kan det være på sin plass å minne leserne på at Luton ikke hadde tapt på syv kamper før derbykampen mot Watford i oktober. Før lørdagens kamp har ikke Luton tapt på seks kamper…
Luton har en ganske så imponerende defensiv statistikk, da Luton nå har spilt 12 ligakamper på rad hvor det kun er Millwall som har scoret mål på Luton i «open play», noe de gjorde to ganger den 28. februar. Alle de fire andre innslupne målene er sluppet inn på straffespark. Totalt har Luton sluppet inn seks mål fordelt på fem av disse tolv kampene.
Luton må spesielt være oppmerksom på Watford i begge omgangers siste femten minutter, da det er i løpet av omgangenes siste femten minutter at Watford scorer flest mål. Av 45 scorede mål, har Watford scoret ni mål i løpet at første omgangs siste 15 minutter, mens de har scoret 10 mål i kampens aller siste 15 minutter. Da passer det dårlig at av totalt 35 innslupne mål, har Luton sluppet inn 10 av disse i løpet av kampens siste 15 minutter.
Søndagens derby, som selvfølgelig er en «sell out», har avspark kl 1330 skandinavisk tid, og vil bli sendt med livebilder på iFollow med Simon Pitts som kommentator.
COYH!!
Loading ...