Luton Town – Watford

Lørdag kl. 13:30 entrer Luton Town og Watford gressmatten på Kenilworth Road. 

På lørdag kl. 13:30 smeller det skikkelig når Luton Town er vertskap for erkerival nummer én, Watford!

Manager Rob Edwards har ledet Luton Town mot sin tidligere arbeidsgiver ved en anledning, også det på Kenilworth Road. Da endte det med seier mot sin tidligere arbeidsgiver.

Dessverre kan det se ut til at Rob Edwards fortsatt må gjøre store omrokkeringer i forsvarsrekkene grunnet skader, noe du kan lese om lengre ned i artikkelen. 

Byen Watford:

Watford er en by og et administrativt distrikt i Hertfordshire i regionen Øst-England. Watford ligger omkring 32 km nordvest for London sentrum og har drøye 90 000 innbyggere. Ulikt de fleste distrikter i England, ledes byen av en direkte valgt borgermester.

Watford kommer fra det angelsaksiske ordet Wath, som betyr å «jage», og referere til «vadestedet der det jages», primært okser. Byen ligger innenfor Londons ringvei M25. Begrepet «nord for Watford» brukes ofte for å beskrive Storbritannia nord for London. Dette er muligens fordi Watford var det første stedet hvor man skiftet hester under reiser nordvestover fra hovedstaden. Det er dog mulig at stedet det egentlig vises til, er landsbyen Watford i Northamptonshire, omkring 80 km lenger nord, som var et viktig knutepunkt mellom transportruter som gikk øst-vest og nord-sør.

Watford FC historie:

Watford FC ble stiftet i 1881, men først som Watford Rovers. I 1893 skiftet klubben navn til West Herts, før de i 1898 slo seg sammen med Watford St. Mary’s og tok navnet Watford Football Club.

Watford FC ble valgt inn i The Fotball League i 1920, etter å ha spilt i Southern League siden klubben ble stiftet. Watford spilte på tredje nivå i The Football League frem til 1958, og ble flere ganger reddet av degradering fra The Football League etter å ha havnet nest sist eller sist på nivå tre. Før 1958/59 sesongen ble The Football League utvidet til fire divisjoner og Watford ble plassert på nivå fire. I 1959/60 sesongen klarte endelig Watford sitt første opprykk i klubbens historie, da de rykket opp til nivå tre, hvor de ble værende til 1968/69 da Watford ble seriemestere på nivå tre. For første gang skulle Watford spille på nest øverste nivå, noe de gjorde i tre sesonger, før det ble nedrykk til nivå tre i 1972. Det ble tre sesonger på nivå tre, før Watford i 1975 rykket ned til nivå fire etter å ha havnet nest sist.

I 1976 ble Watfordsupporteren Elton John ny eier og styreformann i klubben, og før 1977/78 sesongen hentet Elton John den da 32 – årige Graham Taylor som klubbens nye manager, i tillegg til at Elton John tilførte klubben en betydelig mengde frisk kapital. Taylor hadde umiddelbar suksess og førte klubben fra nivå fire til øverste nivå på bare fem år. Blant annet klarte klubben et «back to back» opprykk fra nivå fire til nivå to fra 1977/78 sesongen til 1979/80 sesongen. Etter 1981/82 sesongen ble det opprykk til øverste nivå etter at Watford ble nummer to på nivå to, åtte poeng bak erkerivalene Luton Town som ble seriemestere.

Sesongen etter ble Graham Taylors menn nummer to på øverste nivå, bak Liverpool, som også er Watfords beste ligaplassering noensinne. Andreplassen gjorde at Watford kvalifiserte seg til Europacupspill for første og eneste gang, hvor de røk ut i tredje runde etter å ha tapt 2-7 sammenlagt mot Sparta Praha.

Under Graham Taylors ledelse spilte Watford seg frem til FA-cupfinalen i 1984, men tapte 0–2 for Everton. I Taylors siste sesong, sesongen 1986/87, ble Watford til slutt nummer ni i ligaen og kom til semifinalen i FA-cupen hvor laget tapte mot Tottenham. Graham Taylor sluttet i Watford for å ta over Aston Villa.

Sesongen etter havnet Watford sist, og rykket ned til Second Division, hvor Watford også ble værende i åtte sesonger. Første sesong i Division Two, var eneste gang Watford var i nærheten av et opprykk til Division One, da de røk ut i Play-off etter å ha blitt nummer fire i serien. Watford tapte for Blackburn i semi-finalen, etter at Blackburn vant på bortemål da det ble 1-1 over to kamper. Det ble til slutt åtte sesonger på nivå to (Division Two/One).

I 1995/96 rykket Watford ned til Division Two (nivå tre). Som følge av at den gamle Division One ble omdøpt til Premier League, ble nivå to gitt navnet Division One, nivå tre gitt navnet Division Two osv.

Første sesong i Division Two endte med 13.plass for Watford, men drastiske grep var på gang. I februar 1996 kjøpte Elton John klubben for andre gang, og for andre gang ble Taylor ansatt som manager i Watford. Denne gang før sesongen 1996/97 sesongen. Watford og Taylor vant Division Two i første forsøk. Neste sesong vant klubben playoff-finalen mot Bolton 2–0, og sikret dermed sitt andre «back to back» opprykk i klubbens historie.

Klubbens første sesong i Premier League endte med nedrykk, etter at Watford havnet sist. Neste sesong begynte med 15 strake kamper uten tap og tabelltopp. Men Watford avsluttet sesongen på niendeplass og Taylor ga seg på grunn av manglende motivasjon og ble erstattet av Gianluca Vialli. Graham Taylor ble den tredje manageren som hadde ledet sine lag i over 1000 ligakamper i England. Graham Taylor døde 12.januar 2017.

Etter nedrykket i 2000, ble det seks sesonger i Division One (Football League Championship etter 2004), med økonomiske utfordringer og administrasjon. Derimot klarte Watford å rykke opp igjen til The Premier League for andre gang etter 2005/06 sesongen, da Watford vant Play-off finalen 3-0 mot Leeds United. Play-off finalen ble spilt på Millenium stadium, ettersom Wembley var under ombygging. Igjen ble det med den ene sesongen på øverste nivå, ettersom Watford igjen ble sist og rykket ned til Football League Championship.

«Heisturer» og mange managere 

Deretter ble det åtte sesonger i Football League Championship, før det igjen ble opprykk til The Premier League i 2015 etter at Watford ble nummer to i Football League Championship. Watford spilte fem sesonger i The Premier League, hvor de i 2019 avsluttet på en 11.plass, som også er den beste plasseringen for Watford i The Premier League. I 2020 avsluttet Watford på nest siste plass i The Premier League, etter å ha tapt siste kamp mot Arsenal med 2-3, et poeng bak Aston Villa som sikret ny kontrakt.

Dermed skulle Watford igjen møte Luton Town i samme divisjon, noe de ikke hadde gjort siden 2005/06 sesongen.

Watford startet 2020/21 sesongen med å ansette ny manager, når de i august 2020 ansatte den serbiske manageren Vladimir Ivić som skrev under på en et års kontrakt. Ivić tok over etter Nigel Pearson, som fikk sparken to kamper før 2019/20 sesongen var over, og i tillegg mens Watford fortsatt hadde gode muligheter til å få fornyet Premier League kontrakt. Ivić fikk bare noen måneder i managerstolen, da han fikk sparken den 19. desember. Ivić forlot klubben på femte plass, etter å ha vunnet ni av tyve kamper.

Den 21. desember ble det klart at Watford hadde ansatt spanjolen Francisco Javier Munoz Liompart som deres nye manager, bedre kjent som Xisco.

Xisco ble Watfords åttende manager siden Nathan Jones tok over Luton for første gang i januar 2016.

Xisco ledet Watford til direkte opprykk igjen til Premier League, etter at Watford avsluttet 2020/21 sesongen på andre plass. Xisco fikk sparken tidlig i oktober, til tross for at Watford lå på 15. plass i Premier league.

Claudio Ranieri ble nestemann til å prøve seg som manager i Watford, men også han fikk kort «levetid», da han fikk sparken i januar 2022 etter 14 kamper i sjefsstolen. Fasit for Ranieri ble totalt syv poeng som ble kapret ved å vinne to kamper og spille en kamp uavgjort. Neste mann på «sparkede managere i Watford» – listen, ble den tidligere landslagstreneren Roy Hodgson, som også avsluttet 2021/22 sesongen i Premier League på 19.plass. Hodgson ledet Watford i 18 kamper, hvor Watford vant to kamper og spilte uavgjort i tre kamper.

Foran 2022/23 sesongen ble Rob Edwards annonsert som den nye manageren i Watford. Etter å ha ledet Watford i 11 kamper (10 ligakamper), hvor Watford vant tre kamper, spilte fem uavgjort og tapte tre kamper, var det også slutt for Edwards som ble erstattet av Slaven Bilić. Bilić ledet Watford i 25 kamper, før det også var slutt for den kroatiske manageren. Bilić forlot Watford på niende plass og fire poeng bak Play-off plass. Bilić hadde da ledet Watford i åtte ligakamper på rad, hvor 3-2 seieren over West Brom var den eneste seieren til Watford. Fem kamper endte uavgjort, mens det ble tap mot Middlesbrough og Sheffield United.

Bilić ble erstattet av Chris Wilder i mars 2023, som i oktober 2022 fikk sparken som manager i Middlesbrough. Dagens Sheffield United manager ledet Watford til en 11. plass, men fikk ikke fornyet tillit og fikk totalt 11 kamper. Tre kamper endte med seier, tre kamper endte uavgjort, mens fem kamper endte med tap. Neste mann som fikk prøve seg var Valérien Ismaël som ble hentet fra Besiktas. I mars 2024 hadde ledelsen i Watford fått nok av Ismaël også, og Ismaël måtte gå etter å ha spilt en rekke på ti kamper uten å vinne, hvor Watford kun klarte å vinne en kamp. Totalt ble det 48 kamper som Watford manager, hvor 13 endte med seier, 16 kamper endte uavgjort og 19 kamper endte med tap.

Den tidligere engelske landslagsspilleren, Tom Cleverley, som avsluttet sin spillerkarriere i Watford våren 2023, var nestemann til å innta managerstolen i Watford. Først som midlertidig manager, men ble ansatt fast i april 2024 etter en sterk sesongavslutning. Watford avsluttet i våres på en 15. plass i The Championship.

I 2012 kjøpte Gino Pozzo Watford FC. Siden da har Watford ansatt 23 managere, inkludert midlertidige managere. I samme periode har Luton ansatt 11 managere, inkludert midlertidige managere. Siden Rob Edwards fikk sparken i Watford i september 2022, har Watford ansatt fire managere.

Vicarage Road 

«The Hornets», som er kallenavnet til Watford, spiller hjemmekampene sine på Vicarage Road, som har vært klubbens hjemmebane siden 1922. Klubben hadde da brukt flere andre baner etter at klubben ble etablert i 1881.

Vicarage Road er så absolutt et anlegg som har blitt brukt til mer enn Watford sine fotballkamper. Blant annet har rugbylaget Saracens brukt anlegget mellom 1997 til 2013, før de flyttet til nord-London. Landskamper for Englands U21 lag, Greyhound racing og tre Elton John konserter er også arrangert på Vicarage Road.

Høyeste tilskuerrekord på Vicarage Road er på 34 099 tilskuere, og ble satt under en fjerderunde kamp i FA-cupen mot Manchester United i februar 1969. Høyeste tilskuerrekord i en ligakamp skjedde i august samme år, hvor 27 968 tilskuere så Watford mot Queens Park Rangers. Kapasiteten på Vicarage Road er i dag på 22 200 tilskuere, mens det finnes planer for å utvide stadion til 30 000 tilskuere.

Rivaliseringen til Luton

Noe alle Luton-supportere vet, er at Watford er den største rivalen til Luton Town. For å komme til Vicarage Road med bil, må man fra Kenilworth Road kjøre 33 km sørover på motorveien M1. Kampene mellom disse to lagene kalles «Beds-Herts derby», eller «M1 Derby», hvor det første kallenavnet henspiller på at Luton ligger i Bedfordshire, mens Watford ligger i Hertfordshire, som ligger sør og sørøst for Bedfordshire. «M1-Derby» henspiller på at motorveien M1 går igjennom begge byene.

Begge klubbbene ble dannet gjennom 1880 årene, og møttes første gang i en offisiell kamp i en FA-cup kamp i 1898/99 hvor lagene først spilte 2-2 i Luton. Returoppgjøret i Watford vant The Hatters 1-0. Deretter spilte Luton Town og Watford regelmessig mot hverandre i Southern League. Det vil si, The Hatters var den første klubben i Southern League som ble helprofesjonell og ble deretter valgt inn i The Football League i 1897. The Hatters trakk seg fra The Football League i 1900 grunnet dårlig økonomi, og ble dermed med i The Southern League igjen, og rivaliseringen med Watford fortsatte.

I 1920 ble begge lag valgt inn i The Football League, og begge lag spilte på nivå tre frem til 1937 hvor The Hatters rykket opp til nivå to og senere til øverste nivå i 1955. I 1963/64 sesongen var derbyene igjen et faktum, ettersom lagene igjen spilte på samme nivå, nemlig nivå tre.

I 1968/69 sesongen vant Watford nivå tre, mens Luton Town havnet på tredje plass. Rivaliseringen mellom klubbene denne sesongen var voldsom, og spesielt huskes kampen på Kenilworth Road i april med negativt fortegn, og ble beskrevet som et blodbad. Watford var allerede seriemestere og klare for nivå to, men ingen av lagene la noe imellom hverken på banen eller på tribunen. The Hatters vant 2-1, hvor flere spillere ble skadet og to Lutonspillere fikk rødt kort, mens en spiller fra Watford led samme skjebne. Etter kampen oppsto det bråk mellom supporterne, men i byen St.Alban, som ligger mellom Luton og Watford.

Sesongen etter ble The Hatters nummer to og rykket opp, og dermed var begge lag klare for nivå to samtidig, for første gang. Det ble med tre sesonger sammen på nivå to, før Watford rykket ned, mens Luton Town rykket opp til øverste nivå i 1974. I 1979/80 sesongen var det igjen klart for «Beds-Herts derby», ettersom Watford igjen klarte å rykke opp til nivå to, mens The Hatters hadde spilt tre sesonger på nivå to etter å ha rykket direkte ned fra øverste nivå i 1975.

1981/82 sesongen er nok den sesongen som var mest intens mellom klubbene, ettersom begge kjempet om opprykk til øverste nivå. The Hatters vant til slutt en ganske komfortabel tittel, ettersom de vant med åtte poeng på Watford. Watford ble nummer to med god margin, ettersom Watford var ni poeng foran Norwich som havnet på tredje plass.

Watford rykket ned etter 1987/88 sesongen, mens Luton Town rykket ned etter 1991/92 sesongen. I 1995/96 sesongen rykket begge lag ned fra nivå to til nivå tre, hvor Watford rykket opp til nivå to som seriemestere i 1997/98 sesongen. Kampen på Kenilworth Road denne sesongen, ble et mareritt for Luton. Eter 32 minutter ledet Watford 4-0, som også ble sluttresultatet. Etter endt kamp forsøkte Luton sine supportere å ta seg frem til Watford fansen og hindre dem å forlate stadion. Det oppsto flere tilløp til bråk fra Kenilworth Road og helt ned til jernbanestasjonen i Luton. Motsatt oppgjør endte 1-1, og da var politiet godt forberedt. Luton Town ble værende på nivå tre, og måtte også nedom nivå fire i sesongen 2001/02.

September 2002 møttes lagene i ligacupens første runde på Vicarage Road. Luton Town spilte i League Division Two (nivå tre), mens Watford spilte på League Division One (nivå to). The Hatters vant 2-1 etter scoringer av Matthew Spring og Steve Howard, men kampen huskes først og fremst for bråket som oppsto mellom lagenes supportere. Det var bråk både før og under kampen. I forkant av kampen oppsto slåsskamper i Watford sentrum, ved jernbanestasjonen i byen, samt utenfor Vicarage Stadium.

Kampen ble også utsatt et kvarter, da Lutonsupportere invaderte banen og lagde bråk. I forkant av kampen skulle det vært et minutts stillhet for å markere terroren som skjedde i New York året før, men denne markeringen ble også ødelagt. Etter hendelsen ble det tatt ut tiltale mot 25 supportere fra Luton, mens det ble tatt ut tiltale mot 4 supportere fra Watford. Flere av disse supporterne ble fradømt retten til å se fotballkamper live, uansett hvor, på livstid.

H2H 

Siden 1898 har lagene møttes 122 ganger til «Beds–Herts Derby», hvor Luton har vunnet 55 av møtene, mens Watford har vunnet 38 ganger. 29 ganger har det endt uavgjort.

Etter at begge lag ble med i The Football League i 1921, har lagene møttes 91 ganger. Watford har vunnet 30 ganger, Luton har vunnet 38 ganger, mens det har endt uavgjort 23 ganger.

Sist lagene møttes var 1. april i 2023 på Kenilworth Road. The Hatters vant derbyet 2-0 hvor Gabe Osho ga The Hatters ledelsen midtveis i første omgang, mens Alan Campbell satte spikeren i kisten et minutt på overtid i andre omgang. Motsatt oppgjør ble spilt den 23. oktober 2022 hvor Watford knuste The Hatters 4-0 på Vicarage Road. Dette er den største seiersmarginen som Watford har hatt over Luton Town, mens Towns største seiersmargin over Watford er en 5-0 -seier som The Hatters klarte på Kenilworth Road den 23. januar i 1926.

Det er verdt å merke seg oppgjøret mellom Luton Town og Watford som ble spilt på Kenilworth Road den 17. april i 2021, som også var det siste oppgjøret på The Kenny før seieren i april 2023. The Hatters vant 1-0 etter scoring av James Collins i det 78. minutt, og dette var første gang The Hatters slo erikerivalene i en ligakamp siden september 1994. Da vant Luton Town en League division One kamp (nivå to) på Vicarage Road, hvor Bedfordshireklubben vant 4-2. Lutons mål ble scoret av Scott Oakes, Kerry Dixon og to mål av skotten Paul Telfer. Forøvrig er dette siste ligaseier til The Hatters på Vicarage Road.

September 2002 var sist The Hatters slo Watford i en offisiell kamp før hjemmeseieren i 2021. Kampen som ble spilt på Vicarage Road, og som var første runde i ligacupen, vant Luton Town 2-1 etter scoringer av Matthew Spring og Steve Howard. Ligacupseieren er også den siste seieren som The Hatters har på Vicarage Road.

Siden 1921, da begge lag ble med i EFL, har Watford besøkt Kenilworth Road 45 ganger og vunnet over The Hatters ved åtte anledninger. Det har endt med hjemmeseier ved 26 anledninger, mens det har endt uavgjort 11 ganger.

Luton Town har besøkt Vicarage Road 46 ganger, hvor det 22 ganger har endt med hjemmeseier. 12 ganger har det endt helt likt, mens The Hatters har vunnet ved 12 anledninger når de har besøkt Vicarage Road.

Watfords form: 

Watford startet sesongen med å slå Millwall 3-2 på The Den, før de i andre ligarunde slo Stoke City 3-0 på Vicarage Road. Den gode starten fortsatte i tredje ligarunde, hvor de slo Derby 2-1 på Vicarage Road. Det ble med tre seiere på rad, da Watford i fjerde ligarunde tapte 0-1 for Sheffield United på Bramell Lane.

I første kamp etter den første landslagspausen fikk Watford besøk av Coventry City, hvor kampen endte 1-1. Norwich City ble også for sterke når Watford besøkte Carrow Road den 21. september, da Norwich ikke ga seg før det sto 4-1 på resultattavlen. Derimot slo Watford bra tilbake i neste ligarunde, da ligatoer Sunderland ble slått 2-1 hjemme på Vicarage Road. Derimot viste Watford at borteformen fortsatt ikke var bra, da de onsdag 2. oktober tapte 0-3 for Preston North End på Deepdale Stadium. I siste kamp før landslagspausen viste Watford igjen at de på Vicarage Road er vanskelig å slå denne sesongen, da Watford vant 2-1 over Middlesbrough.

Oppsummert har Watford vunnet fire av fem hjemmekamper, mens en hjemmekamp har endt uavgjort. På bortebane vant Watford ligadebuten mot Millwall, mens de tre andre bortekampene har endt med tap. Målforskjellen på bortebane er 4-10.

Det plasserer Watford på en sjette plass med sine 16 poeng, mens målforskjellen er interessante 14-14. Det er åtte poeng ned til The Hatters som ligger på 21. plass med sine åtte poeng, mens Watford er tre poeng bak ligaleder Sunderland.

I Ligacupen ble Milton Keynes Dons slått 5-0 på Vicarage Road i første runde, før de i andre runde slo ut Plymouth ved å vinne 2-0 på hjemmebane. I tredje runde ble Watford slått 2-1 av Manchester City på Etihad Stadium. 

Lutons Form: 

I siste kamp før landslagspausen for to uker siden, dro Luton Town til Bramell Lane for å måle krefter mot forrige sesongs Premier League rival, Sheffield United. Dessverre viste The Hatters seg fra en svak side og tapte fortjent 0-2.

The Hatters startet som kjent Championship-tilværelsen på verst mulig måte, da de tapte seriepremieren mot Burnley på The Kenny, hele 1-4. Tahith Chong scoret Luton Towns 1-2 redusering.

Helgen etter ble Luton Town redusert til ti mann etter en halv-times spill mot Portsmouth, og klarte et poeng etter at kampen endte med at ingen av lagene klarte å score mål. Dermed kunne Kaminski og Shea notere seg for sesongens første clean sheet. Et clean sheet de må dele ettersom Kaminski fikk rødt kortet.

Deretter dro Luton Town til Preston og Deepdale Stadium og tapte 0-1, et resultat som var mot spillets gang. Fredagen etter fikk Luton Town besøk av Queens Park Rangers (QPR), hvor The Hatters tok ledelsen i det 18. minutt ved at QPRs Jimmy Dunne satte ballen i eget mål. Derimot snudde QPR kampen i løpet av fire minutter midtveis i andre omgang, og vant 2-1.

Den 14. september, og første kamp etter landslagspausen i september, dro Luton Town til London og The Den. The Hatters vant 1-0 over Millwall hvor Teden Mengi scoret sitt første mål for sesongen, samtidig som Thomas Kaminski og Luton Town noterte seg for sesongens andre Clean sheet. Helgen etter ble det igjen tre poeng, da The Hatters noterte seg for en 2-1 seier over Sheffield Wednesday på The Kenny, hvor Carlton Morris scoret begge målene til The Hatters.

Fredag 27. september tapte Luton Town 1-3 for Plymouth på deres hjemmebane Home Park. Victor Moses reduserte til 1-2 for The Hatters i andre omgang, og scoret dermed første mål for Luton Town. Tirsdagen etter ble det poengdeling, ettersom det ble 2-2 mot Oxford United. Luton Town ledet 2-0 etter scoringer av Jordan Clark og Thomas Krauss, men dessverre klarte ikke Town å holde på ledelsen da United scoret to ganger slik at sluttresultatet til slutt ble 2-2. I siste kamp før landslagspausen ble det som kjent 0-2 tap for Sheffield United på Bramell Lane.

Av fire hjemmekamper så langt denne sesongen, har The Hatters kun vunnet en kamp. En kamp har endt uavgjort, mens to kamper har endt med tap. The Hatters har spilt 5 bortekamper, hvor de har vunnet en kamp, spilt en kamp uavgjort, mens de tre siste bortekampene har endt med tap.

Det plasserer The Hatters på 21. plass i The Championship med sine åtte poeng, som er like mange poeng som Coventry, men som ligger på plassen foran Luton Town med bedre målforskjell. Det er et poeng ned til QPR som ligger på 22. plass. Portsmouth og Cardiff ligger i bunn med fem poeng hver. 

Friendley faces

Til tross for rivaliseringen mellom Luton Town og Watford, har en rekke spillere spilt for både The Hatters og Watford: Wayne Andrews, Ted Bassett, Clarke Carlisle, Alec Chamberlain, Kerry Dixon, Sean Dyche, Paul Furlong. Alan Garner, Andre Gray, Rodney Green, Tony Gregory, Jamie Hand, Tom Ince, Matt Jackson, Billy Jennings, Michael Keen, Henri Lansbury, Peter Nicholas, Lee Nogan, Dion Pereira, Matthew Spring, George Thorne, Andros Townsend, Mark Tyler.

Skandinavere i Watford

Følgende skandinaviske spillere har spilt for Watford:

Nordmenn: Espen Baardsen, Joshua King. 

Svensker: Pontus Dahlberg, Joel Ekstrand, Alexander Kačaniklič, Mathias Ranégie, Ken Sema.

Dansker: Lars Melvang, Allan Nielsen, Mileta Rajovič, Phillip Zinckernagel.

Skader og suspensjoner:

Dessverre kan det se ut til at landslagspausen ikke har bidratt til det bedre når det kommer til skadesituasjonen til The Hatters. Carlton Morris og Daiki Hashioka er begge meldt skadefri, men dessverre har skadelisten blitt lengre, og spesielt i de bakre rekker.

Teden Mengi, Reuell Walters og Mark McGuinnes har alle tre pådratt seg skader i landslagspausen. Sistnevnte er den som er nærmest å bli skadefri, men Edwards mente at lørdagens derby kom for tidlig. Fra før er også Amri´i Bell og Mads Andersen ute med skade, mens Liam Walsh skal sone sin andre kamp etter at han fikk rødt kort mot Oxford United.

Toppscorer:

Jordan Clark og Thomas Krauss scoret sine første ligamål for Luton Town denne sesongen, når de scoret hvert sitt mål mot Oxford United. Krauss, som også scoret sitt første mål for The Hatters noensinne, var også mannen som var nestsist på ballen som Clark omsatte i mål. Jacob Brown var nest sist på Krauss sitt mål.

Victor Moses scoret sitt første ligamål for Luton Town når han reduserte til 1-2 mot Plymouth. Carlton Morris scoret to mål når Luton Town vant 2-1 over Sheffield Wednesday, og er med det klubbens toppscorer med sine to ligamål. Tahith Chong og Teden Mengi har også scoret et ligamål hver for Luton Town denne sesongen.

Alfie Doughty har to målgivende pasninger, mens Mark McGuinnes, Liam Walsh, Jacob Brown og Thomas Krauss har en målgivende pasning hver.

The Hatters har scoret fem mål i åpent spill, mens et mål er scoret som selvmål. Et mål er scoret på dødball, mens et mål er scoret på straffespark. The Hatters har sluppet inn 11 ligamål i åpent spill. To ligamål er kontret inn, mens to ligamål er sluppet inn på dødball.

Av 15 innslupne ligamål, er ni av disse (60%) sluppet inn i andre omgang. Luton Town scorer 0,89 ligamål per kamp, men slipper inn 1,67 ligamål per kamp. I snitt scores det totalt 2,56 ligamål per kamp hvor The Hatters spiller.

Edo Kayembe er Watfords toppscorer med sine fire ligamål, mens Ryan Andrews og Tom Dele-Bashiru har scoret to mål. Seks stykker har scoret et mål hver. Matthew Pollock og Giorgi Chakvetadze har to målgivende pasninger hver, mens tre andre har hver sin assist.

Watford har scoret ni av sine 14 ligampål i åpent spill, mens tre mål er scoret på dødball. 1 mål har de kontret inn, mens et mål er scoret på straffe. Syv mål har Watford sluppet inn i åpent spill, mens fem mål er sluppet inn på dødball. Et mål er sluppet inn på kontring, mens en gang har Watford satt ballen i eget mål.

Watford har ennå ikke scoret mål i løpet av de første femten minuttene denne sesongen. De har derimot sluppet inn fire mål i løpet av kampens første kvarter. Watford er mest målfarlig i kampens andre omgang, men det gjelder begge veier. Watford har scoret 71% av sine mål (10 mål) i andre omgang, mens 64 % av sine innslupne mål (ni mål) er sluppet inn i andre omgang

On this date

Sist The Hatters spilte kamp den 19. oktober, var i 2021. Kampen var en ligakamp i The Championship og ble spilt på Pride Park Stadium mot hjemmelaget Derby County. Kampen endte 2-2 hvor Fred Onyedinma og Elijah Adbayo scoret målene for Bedfordshire-klubben.

Siste seier den 19. oktober kom i 2019, hvor The Hatters slo Bristol City på The Kenny i en Championship kamp. The Hatters vant 3-0 hvor Pelly Ruddock-Mpanzu og Harry Cornick scoret to av målene til Luton Town, mens Williams scoret et selvmål.

Også i 1963 møttes Luton Town og Watford den 19. oktober, men da på Vicarage Road. Watford vant Third Division kampen 2-0 (nivå tre).

Town – Tipset 

Harald Nesheim og fem andre hadde tippet at The Hatters ville tape 0-2 for Sheffield United, og innkasserte dermed fem poeng. Nesheim inntok dermed førsteplassen i årets Town – tips. Ytterligere 16 stykker hadde tippet at The Hatters ville tape kampen mot United.

Topp fem er som følger: 1. Harald Nesheim 18 poeng, 2. Hallgeir Talstad 17. poeng, 3. Margielyn Bjelland 17 poeng, 4. Espen Ganes 16 poeng, 5. Thomas Møller 16. poeng. 

LTFC+ og VIAPLAY 

VIAPLAY har ikke valgt å sende lørdagens derbykamp mellom Luton Town og Watford. Eneste mulighet for å se kampen blir derfor ved å streame kampen fra LTFC+ med Simon Pitts som kommentator.

Lørdagens derbykamp, som selvfølgelig er en «sell out», har avspark kl 1330 skandinavisk tid.

COYH!!